Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

«Faust» på norsk på ny

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Faust» - Johann Wolfgang von Goethes menneskelige skapelsesberetning - går for tida sin seiersgang over Nationaltheatrets dreiescene. Samtidig foreligger i disse dager Åse-Marie Nesses nynorske gjendiktning av «Faust II», den siste og minst kjente delen av Goethes livsverk.

  • Det er ingen mangel på tolkninger, utlegninger og analyser av dette dramaet. Faust-skikkelsen bærer i seg en rekke av den vestlige kulturens arketyper, og stykkets sentrale motiver - djevelpakt, gudsfornektelse, sannhetssøken og kjærlighetssvik - er fundamentale temaer for det meste av det vi i dag har lært å kjenne som moderne diktning. Goethes arbeid er et bugnende koldtbord for den som ved 250-årsjubileet for dikterens fødsel leter etter litterære delikatesser med evigvarende holdbarhetsstempel.
  • «Faust» har altså klassikerens fremste kjennetegn, nemlig at det ved hvert nytt møte oppleves som like friskt, aktuelt og gyldig. Derfor er det også et poeng at dette litterære referanseverket holdes i live ved hjelp av stadig nye og samtidige gjendiktninger. Sammenliknet med andre land er den norske gjendiktningstradisjonen imidlertid tynn når det kommer til «Faust». Ifølge Åse-Marie Nesse selv foreligger det, inkludert hennes eget bidrag, bare fem norske utgaver av dette sentrale dramaet. Mest kjent er nok André Bjerkes riksmålsversjon, som også benyttes i Nationaltheatrets oppsetning.
  • Åse-Marie Nesses utgave føyer seg for sin del inn i en stolt tradisjon, der nynorske gjendiktere i løpet av det siste århundret har fortolket en rekke av verdenslitteraturens kjerneverk. Dette arbeidet skal nok historisk ses som del av et kultur- og språkbyggingsprosjekt. Det var viktig for målbevegelsens representanter å markere sin nærhet og tilknytning til det europeiske. Det bekrefter bare nok en gang at den nynorske kulturreisningen aldri har vært noe entydig innadvendt foretak.
  • Goethes diktning har inspirert generasjoner av europeiske forfattere. Det gjelder også den norske målmannen Aasmund Olavsson Vinje. For eksempel er hans mest kjente naturskildring, diktet «Ved Rundarne», en direkte parafrase over Goethe. I kombinasjonen av var naturskildring og intellektuell dynamikk knyttes her trådene mellom en eksplisitt norsk og en allment europeisk kulturtradisjon.