HISTORISK UTBRUDD: De heldekkende og vanntette isolasjonsdraktene skaper avstand til pasienten, skriver Benjamin Black. Her fra Leger Uten Grensers behandlingssenter i Kailahun, Sierra Leone. Foto: Sylvain Cherkaoui / Cosmos for Leger Uten Grenser
HISTORISK UTBRUDD: De heldekkende og vanntette isolasjonsdraktene skaper avstand til pasienten, skriver Benjamin Black. Her fra Leger Uten Grensers behandlingssenter i Kailahun, Sierra Leone. Foto: Sylvain Cherkaoui / Cosmos for Leger Uten GrenserVis mer

Feber, blødning og spontanaborter

Vi står overfor det største ebolautbruddet i moderne historie.

Meninger

Jeg var forberedt på keisersnitt og vanskelige fødsler, men jeg var ikke forberedt på den dødelige blødningsfeberen ebola. Jeg er fødselslege og gynekolog fra London og er på mitt første oppdrag for Leger Uten Grenser i Sierra Leone. Der jobber jeg i barselavdelingen på Gondama sykehus i byen Bo, sør i landet. Der driver organisasjonen barsels- og barnesykehuset med 185 sengeplasser.

Blødningsfeberen Lassa er en regional sykdom som opptrer hyppig i Vest-Afrika. Dødeligheten er på rundt 30 prosent og sykdommen utgjør en konstant trussel mot dem som jobber og bor i området.

Men nå er den største registrerte ebolaepidemien noensinne underveis og spredningen av sykdommen har kurs rett mot klinikken vår. Ebola, en fetter av Lassa, fryktes med god grunn. Sykdommen er smittsom, vanskelig å diagnostisere og dødelig for de fleste som blir smittet.

Ebola er ikke en sykdom jeg hadde tenkt mye på i London. Før dette utbruddet hadde sykdommen begrenset seg til små lommer i avsidesliggende områder og vanligvis brent seg ut. Dessuten forventet ikke jeg, som en fødselslege, at sykdommen skulle bli mitt problem. Jeg tok feil.

Diagnosen er vanskelig å stille. Symptomene kan være feber, blødning, magesmerter, spontanaborter og dødfødsler. I grunnen er dette bildet som møter oss ved de fleste fødsler ved Gondama sykehus. Men ebola mistenkes hvis pasientene har gått i begravelser eller behandlet syke slektninger. Ved mistanke tar vi på oss full isolasjonsdrakt før vi setter i gang behandling.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Effekten er merkelig. Det er varmt og ukomfortabelt med isolasjonsdrakt, så konsultasjonene er korte. Dette skaper en avstand til pasienten. Jeg kan ikke røre dem, jeg snakker ikke språket og jeg nærmer meg dem kun iført en heldekkende og vanntett drakt. Kollegene tar hverandre ikke i hånden eller har annen fysisk kontakt. I stedet rører vi bare albuene mot hverandre og vi må vaske hendene i klorvann hver gang vi går inn eller ut av et hjem eller en arbeidsplass.

Min første pasient var en 40 år gammel kvinne som oppga å være gravid i 16. uke. Hun hadde blødd kraftig i tre dager. Ved ankomst var hun bare så vidt bevisst og hun stønnet på et språk som sykepleierne ikke forstod. Hjertet hennes raste, blodtrykket var skyhøyt, hun slet med å puste og hun hadde brennende temperatur.

Jeg tok på meg beskyttelsesutstyret, nærmet meg henne og kikket gjennom vernebrillene. Det føltes som om jeg var på vei til å snorkle. Hun så forferdelig ut. Jeg undersøkte henne raskt. Det er tydelig at hun er i ferd med å spontanabortere, men fosteret var ennå ute, og dette var sannsynligvis årsaken til tilstanden hennes.

Jeg spurte om hun hadde oppsøkt noen eller tatt noe for å avbryte svangerskapet, men det var umulig å hente ut nyttig informasjon fra historien hennes. Hun var delirisk. Jeg ga henne oksygen, intravenøsvæske og antibiotika, og heldigvis var det blod i blodbanken til blodoverføring. Så fikk hun medisiner for å forsøke å fullføre aborten slik at livmoren kunnes tømmes for den infiserte graviditeten.

Senere på ettermiddagen fikk jeg beskjed om at flere pasienter hadde ankommet. Det kom en vond lukt fra utsiden av avdelingen. Oppå en bås satt en kvinne omgitt av en tåke av fluer. Hun så anorektisk ut, lente hodet mot veggen, håret var ujevnt barbert og hun er fullstendig utmagret. Grunnen til at hun er kommet var uklart. Pasienten, moren og broren hennes fortalte alle forskjellige historier.

De nevnte bakgateabort, blødninger, smerte, hodepine, feber og et foster som krøp ut og så krøp tilbake igjen, Det var likevel enda en grunn til bekymring. Hun fortalte at hun nylig hadde vært i begravelse, og at hun hadde blodig diaré, øresus og hikke - som alle er tegn på ebola. Dessuten fortalte hun noe rart: Hun var fra den samme byen som den andre kvinnen jeg skrev inn med blødning og feber.

Faen. Heldigvis var ebolateamet i nærheten. Jo flere spørsmål de stilte, desto mer mistenkelig lød situasjonen. Min første pasient var gjenopplivet nå og i stand til å snakke godt engelsk. Hun hadde også vært i begravelser og forberedt lik. Hun fortalte at hun hadde sett mange mennesker i landsbyen dø.

«Så mange at jeg sluttet å telle», sa hun, men hun kunne ikke fortelle hva de hadde dødd av.

På mitt første skift fikk vi dermed de to første mistenkte ebolatilfellene på Gondama sykehus. Det var i seg selv en utfordring å forklare for pasientene og flytte dem over. Tre av oss tok på oss de karakteristiske gule overallene med hette, vernebriller, ansiktsmaske og gummistøvler. Heten inne i dette utstyret var utrolig, og det var svært klaustrofobisk.

Vi tok oss til fødestuen. Heldigvis hadde sola nå gått ned. Da vi kom dit, plasserte vi kvinnen som hadde spontanabortert på en båre og bar henne til ambulansen. Vi dyttet båren inn, prøvde igjen, men den ville ikke røre seg. Båren var for lang for isolasjonsambulansen. Så, liggende på metallbåren, bar tre av oss pasienten rundt sykehuset til isolasjonsenheten.

Vi stoppet nå og da for å trekke pusten, men jeg forventet at hvem som helst av oss når som helst kunne besvime. Til slutt bar vi henne inn på isolasjonsavdelingen og gjorde henne så komfortabel som mulig. Deretter ble vi sprayet med klor og isolasjonsdrakten ble systematisk skrellet av oss. De to isolerte pasientene viste seg å være negative for ebola, men en av dem døde mens hun ventet på resultatene.

(Opprinnelig publisert i to innlegg hos blogs.msf.org og oversatt av Jonas Hågensen, fungerende kommunikasjonssjef i Leger uten Grenser. I Sierra Leone er det enn så lenge 298 bekreftede tilfeller med ebola med 127 døde. Per i dag har det vært ett bekreftet tilfelle av ebola ved Gondama sykehus. Den infiserte, gravide kvinnen døde noen timer etter isolasjon. Grufulle historier fortsetter å strømme inn fra landsbyene omkring Bo.)