Feberhet dikt-debut

Synne Lea (29) har hatt en langvarig virusdiagnose, men hennes lyriske debut er viktigere enn å tvære ut feberkurvene. Hun er Dagbladets litteraturtalent 2004.

Hennes debutsamling «Alt er noe annet» kom i høst. Den fikk Dagbladets anmelder til å låse opp skapet forbeholdt meget god kritikk.

- For meg var det veldig spesielt at Helge Torvund anmeldte boka, og at han likte den, fordi Torvund er en dikter jeg har lest så mye og setter så stor pris på. Bare at Torvund har lest mine dikt er utrolig. Hans dikt gjentok jeg mye for meg selv den tida jeg lå syk, sier Synne Lea over en kopp med varmt. Vi sitter på Frognerseteren. Synne mener granskogen er blå i vinterlyset. Det brenner i peisen.

Frida Kahlo

Synne ønsker ikke at intervjuet skal handle om virussykdommen som har preget henne de siste ni åra, og det forstår vi så godt. Hun er sammen med Dagbladet fordi hun er valgt ut av avisa som neste års litteraturtalent. Det er hennes ord vi forsøker å sette en diagnose på.

- Jeg har alltid lest mye lyrikk, men egentlig var det billedkunst jeg holdt på med før jeg ble syk. Jeg hadde en hel utstilling i hodet. Jeg visste hvordan den skulle se ut og henges opp, men så fikk jeg beskjed om at jeg måtte slutte å jobbe med bilder.

- Hvorfor det?

- Fordi jeg kunne jobbe 20 minutter av gangen. Det var for fysisk slitsomt, men jeg måtte ha følelsen av å være i bevegelse. Ettersom jeg ble sengeliggende, ble språket det som fikk meg i bevegelse. Jeg kunne være i bevegelse med ord. Jeg tror ord og historiene husker oss, sier Synne Lea, som snakker om et stort forbilde innenfor bildeuniverset: Frida Kahlo.

- Jeg drømmer om å reise til Mexico. Jeg elsker det voldsomt brutale og det vakre i Kahlos kunst. Dette er noe jeg søker innenfor lyrikken også. Du skal kjenne det i magen. Språket gir oss en utrolig frihet. Språket er på mange måter sensuelt, et levd liv som omringer oss helt fra vi er små. Du kan elske med språket og du kan gråte med språket. Det gir oss uante muligheter.

Samisk radio

- Hvordan er din skriveprosess?

- Jeg begynner intenst og skriver ut følelsene, etter hvert kobles det sammen med det intellektuelle og det jeg vet. Hvis det jeg skriver plutselig klarer å si noe som gir meg større plass, gir det meg større rom å leve i. Poesi for meg er også en måte å ta fram drømmene på. Drømmen kan hjelpe deg til å fokusere, sier Synne, som er et radiomenneske. Hun lytter på samisk radio.

- Jeg forstår ikke samisk, men det er noe med språket som fascinerer: rytmen, det vakre og det brutale. Lyrikk for meg er det å lytte til et språk jeg ikke forstår, sier Synne, som sammen med fotografen leiter i himmelskapet etter fotografisk lys. De finner det også. Øverst i lia med utsyn/utsikt/overblikk.

Sovende drømmer

Solnedgangen byr seg fram med en tung oransje stripe. Uten LSD, men med et av Synnes dikt kan vi sammen skimte inngangen til der hvor drømmene sover:

Solen slipper snøret ut.Det er en kroki enden.Solen fisker fugler og trekker demover ripen; hegrene sveversom rokker over hustaket.

Ingen vethvem det ersom har gjeller.Jeg holder hendene opp foranhimmelen og jeg smilernår jeg bryter igjennom. Detteer stemmen min. Hvis du serrett på denblir du blind.

LYSENDE TALENT: - Hadde det ikke vært for Gro Dahles boblende tilbakemelding på det diktet jeg til slutt våget å sende henne, så hadde jeg ikke vært ute med en diktsamling i år, sier Synne Lea, årets litteraturtalent i Dagbladet.