Fedmefaktoren

FEDME: Glem kalorier. Her kommer en helt ny metode for å vurdere hva som er fetende mat.

FEDME: Med en femtedel av befolkningen kategorisert som fete, har fedmeepidemien nå nådd Norge. Selv om det er viktig å understreke at tallene samtidig forteller at 80 prosent av befolkningen ikke har et fedmeproblem, gir ikke minst den dramatiske økningen grunn til bekymring. Det er ingenting å si på norske myndigheters politiske vilje til å ta fatt i dette problemet. Spørsmålet er bare om kuren som er forskrevet mot fedme er egnet til å løse dette helseproblemet. Svaret er dessverre nei.Energibalanse er avgjørende. Fundamentalt for å løse fedmeproblemet er å forstå at årsaken er en ubalanse mellom energiinntak og forbruk. Arbeidet med å få bukt med fedmen i befolkningen må derfor dreie seg om å stimulere til økt fysisk aktivitet og redusert energiinntak gjennom maten. Det er selvsagt at økt fysisk aktivitet gir redusert fedme, og at det derfor er positivt å stimulere til å få Ola Nordmann opp av godstolen. Like selvsagt er det imidlertid at en sedat livsstil er en uunngåelig konsekvens av det moderne samfunnet, og at en god helsepolitikk dermed må inkludere kostholdsråd som forteller hva og hvordan man skal spise for å unngå fedme. Offentlig kostholdsrådgivning burde derfor ha full fokus på hvordan matvarene bidrar med energi til kroppen, og på hvordan man kan tilpasse kostholdet slik at energiinntaket er i balanse med forbruket. Det er her helsepolitikken svikter.

LAKMUSTESTEN for hva slags kostholdstiltak myndighetene stiller opp med kan være å klikke seg inn på Sosial- og helsedirektoratets ernæringssider og se hva slags råd man kan finne mot en mindre omfangsrik midje. Man finner en rekke generelle råd om et sunt kosthold, men praktisk talt ingen råd som spesifikt tar for seg hva og hvordan man skal spise om man ønsker å gå ned i vekt eller ønsker å unngå fedme. Det er åpenbart at personer med et fedmeproblem trenger konkrete og jordnære råd om hvordan de skal redusere energiinntaket, og da er det oppsiktsvekkende at myndighetene ikke har noen kostholdsråd å stille opp med. Årsaken er dessverre at forståelse av mat og ikke minst matens energiinnhold - og dermed matens fetende effekt - i alt for stor grad vært neglisjert innen de ernæringsmiljøene som tradisjonelt har bidratt i den offentlige ernæringsrådgivningen. Paradoksalt nok er de velkjente kaloriverdiene det beste beviset på dette. Utregningsmetoden ble utviklet av Wilbur Olin Atwater (1844-1907), men er nå erstattet av oppdaterte beregningsmetoder for alle ernæringsmiljøer - unntatt humanernæring.

I MIN BOK «Fedmefaktor - nøkkelen til mat og vektbalanse» presenteres fedmefaktoren - et oppdatert mål for matens energiinnhold og fetende effekt som er ment som et bidrag til bringe humanernæringen inn i det 21. århundre når det gjelder mat, energi og fedme. Etter 100 års stillstand er det på høy tid.En studie av fedmefaktoren for 1333 matvarer viser med all tydelighet at brød og bakervarer, fet mat og sukkerrike matvarer bør unngås om målet er redusert vekt, mens grønnsaker, mager fisk og magert kjøtt er ja-mat. Noen av disse rådene er i tråd med offentlig kostholdspolitikk, mens rådet om et redusert inntak av brød og lignende bakervarer ved fedme merkelig nok virker som en rød klut i deler av fagmiljøet. Brød bidrar med rundt en fjerdedel av energiinntaket, og er således den viktigste bidragsyteren til ekstra fett på kroppen. Brød er altså meget fetende, og det er svært liten forskjell i den fetende effekten av ulike typer brød. Når man legger til at brød gir lav metthetseffekt, burde redusert brødinntak være et åpenbart og ukontroversielt råd ved overvekt og fedme. Eksempelvis kan man erstatte den kaloribomben matpakken representerer med salater eller varme gryteretter til lunsj.

BRØD UTGJØR grunnstammen i norsk kostholdskultur. Er det denne betydningen som gjør at kritikk blir helligbrøde? I så fall viser dette med all tydelighet behovet for en revidering av kostholdspolitikken slik at den blir basert på ernæringsfaglige fakta. Dét ville i så fall vært et viktig skritt mot en slankere befolkning.