Fedre som forsvinner

Dramatiske forfattererindringer som overgår den mest fantastiske roman.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Det finnes forfattere som er så heldige å ha en biografi så fantastisk at den overgår selv det en magisk realist ville klare å pønske ut. En slik forfatters erindringer blir noe langt mer enn «navlebeskuende» bevissthetsreiser om skrubbsår på kneet og første såre kjærlighet. Forfatteren Nick Flynn er en sånn. Ikke at hans barndom var misunnelsesverdig. Faren hans forsvant da han ble født, og moren hans begikk selvmord etter å ha gitt sønnene en oppvekst omgitt av et utall kriminelle stefedre. Sin far traff Flynn for første gang da han som 27-åring arbeidet på et hjem for bostedsløse i Boston. Dit kom den gjennomalkoholiserte faren, før han også ble kastet ut derfra, og havnet som uteligger på heltid.

Usentimental

Fortellingen om Flynns liv kunne blitt en begredelig og mørk oppvekstroman. Men Flynn er først og fremst forfatter. Han skaper litterære skikkelser både av sine to foreldre og til dels seg selv i en beretning blottet for privatliv, sentimentalitet og bitterhet. Portrettene av de to foreldrene er gjennomsyret av en ømhet for to skjebner som aldri klarte å tilpasse seg et normalt liv. Samtidig er dette en fortelling om «pene» Boston i slutten av forrige århundre. Om Vietnam-ofre med nattlige mareritt om de små barna som de kjørte over med bulldoser. Om begavet ungdom som ender i stoffmisbruk. Og om bostedsløse som teiper seg inn i søppelposer for ikke å bli våte i regnet. Eller blir funnet i hjelfrosne mens de sitter som tiggere rett opp og ned mot en vegg. Flynn ble født i 1960 i den lille byen, «møkkabyen», Scituate, kåret til «USAs nest mest alkoholkonsumerende». Moren kom fra en velstående familie, men traff denne stormannsgale, sjarmerende og tvers gjennom upålitelige mannen som hun fikk to barn med. Da han dro, avslo hun hjelp fra sine vermouth-drikkende foreldrene. Hun livnærte seg som bardame, baker og bankansatt. Som bankdame kunne hun gjøre nytte for seg ved å hvitvaske sin kriminelle kjærestes stoffpenger. Nick og broren vokste opp i en iskald rønne av et hus, og når det var som kaldest plasserte hun sønnene på nattåpne supermarkeder så de kunne holde varmen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer