VALGFRIHET? Svenske menn har den største fedrekvoten i Norden, og er også de som tar ut mest pappapermisjon, skriver LOs Gerd Kristiansen.

Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen/Scanpix
VALGFRIHET? Svenske menn har den største fedrekvoten i Norden, og er også de som tar ut mest pappapermisjon, skriver LOs Gerd Kristiansen. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen/ScanpixVis mer

Fedre trenger rettigheter

PAPPAPERMISJON: I Danmark tok de bort fedrekvoten i 2001. Bare 25 prosent av mennene tar ut permisjon i dag.

|||MODERNE FEDRE tar større del i omsorgen for egne barn enn det som var vanlig før man definerte en egen del av permisjonen for far; det som mange kaller fedrekvoten. Størrelsen på uttaket har endret seg gradvis etter hvert som fedrekvoten er blitt utvidet. Dette tyder på at fedre trenger en rettighet for å kunne styrke sin posisjon som omsorgsperson, både hjemme og på jobb.

Når Høyre vil ta bort dette gode virkemiddelet, er det god grunn til å frykte utviklingen stopper opp eller går tilbake.

I DANMARK tok de bort fedrekvoten i 2001. Danske familier har såkalt valgfrihet, etter Høyres terminologi. Det har ikke ført til at foreldrene deler likere. En undersøkelse fra 2009 viser at 49 prosent av den danske befolkningen mener foreldrene bør ta ut like mye permisjon. Realiteten er at bare er 25 prosent av mennene tar ut permisjon, og bare benytter 7,5 prosent av det de kan ta ut.

Det vil si at selv om viljen og lysten i den danske befolkning er tilstede for å dele permisjonen, ser det ut til at tradisjonelle kjønnsroller, mangel på lovfestet rett for fedre og betalingen i permisjonen er et hinder for at det skjer i praksis.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Til sammenligning har svenske menn rett til å ta ut 240 av 480 dager. Svenske menn har den største fedrekvoten i Norden, og er også de som tar ut mest permisjon.  

I NORGE VET VI at enkelte mannskulturer, både i arbeidslivet, geografisk og kulturelt, er mer konservative enn andre. Det oppfattes som «dumt» å ikke benytte sine rettigheter og de som tar ut mer enn «sin del» blir å betrakte som en «myk mann» i et machomiljø. Vi vet også at noen arbeidsgivere legger større press på menn enn kvinner til å ta kortere foreldrepermisjon. Å ta bort det som kan være med å endre disse holdningene  - altså fedrekvoten — blir for meg ufattelig og meningsløst.

Mange fedre i dag ønsker også mer permisjon enn det som er definert som fedrekvoten, og LO vet at en del mannlige arbeidstakere sliter med å få det til. Det kan være diskusjoner i hjemmet, det kan være arbeidsplasskulturen, men det kan også være manglende rettigheter for selvstendig opptjening — helt uavhengig av hva mor gjør når far skal stelle hjemme.

ETTER LOS OPPFATNING er det en forutsetning for å få til en likere fordeling av foreldrepermisjonen at fedre får selvstendig opptjening. At det fremdeles er ulike bestemmelser knyttet til fedres og mødres rett til lønn under permisjon, viser at det er et langt stykke vei å gå før vi kan si at samfunnets holdning er at fedre og mødre er likestilte omsorgspersoner. Vi trenger nok mange år med tilnærmet like minimumsordninger for mødre og fedre før de faktisk kan velge helt fritt.

VI VET AT kvinner taper for hvert barn de får og at menn i stor grad tjener på hvert barn de får. Vi vet også at rundt halvparten av alle samliv/ekteskap går i oppløsning. Og hvorfor skal ikke staten bry seg om hvordan et offentlig gode fordeles når det gir klare fordeler for kjønnene i forskjellige sammenhenger? Mor tjener mer på å slippe far til hjemme og i omsorgen. Far tjener på å ta større del av ansvaret og får større omsorgskompetanse. Barna får en mer likestilt familie - og det igjen fører til at forhold varer lenger.

På lang sikt vil tradisjonelle kjønnsroller påvirkes og LO tror dette vil virke langt utover den enkelte familie. Det vil virke på utdanningsvalg, likelønn, verdsetting av omsorgkompetanse hjemme og i arbeid, likere omsorgsfordeling av barn ved samlivsbrudd, Likere muligheter for kvinner og menn i yrkeslivet og ikke minst likere vurdering av kvinnelig og mannlig arbeidskraft.