Feig lanseringspolitikk

I år hadde 12 norske filmer premiere i løpet av januar, februar og mars. Mens april, mai, juni og juli var nærmest frie for norske kinopremierer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Etter en lang og besøkstallmessig fantastisk kinosommer, har vi de siste månedene endelig fått norske filmer på kino igjen. Med Gunnar Staalesens «Varg Veum» får vi neste uke premiere på den fjerde norske filmen på nesten like mange uker. Og i oktober får vi enda to norske kinopremierer. Men så blir det en stund til neste gang. Faktisk nesten helt til neste år.

Nå er riktignok de norske kinoaktuelle filmene relativt forskjellige – en barnefilm, et samfunnsdrama, en kjærlighetskomedie, en kriminalhistorie, en ungdomsfilm og en dokumentar – men det er ingen tvil om at de konkurrerer mot hverandre. Det er ikke til å komme bort ifra at norsk film i større grad konkurrerer mot annen norsk film, enn mot blockbustere og annen Hollywood-film som selger billetter. Kinosaler er et annet problem, da det bare er de største byene som har plass til alle de norske filmene på en gang – i hvert fall hvis hver enkelt film skal få anstendig kinotid. Da er det den sterkestes rett som gjelder, som det heter.

Etter høstboomen er november og desember frie for norske premierer, men så skjer det noe igjen. I løpet av de tre første månedene i 2008 får hele ni norske spillefilmer premiere. Tar vi med «O’Horten», som har premiere få dager før nyttår, snakker vi om ti norske spillefilmer som konkurrerer om å vinne publikums gunst nesten samtidig. Erfaring og besøkstall viser at et par, tre, fire av dem er dømt til å få kort levetid på kino. Kanskje er det i enkelte tilfeller vel fortjent rent kvalitetsmessig, men den økte konkurransen, både hva gjelder oppmerksomhet fra media og visningstid i enkelte norske kinosaler, er grunner som må tas med i regninga.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer