Feige komikere

POLITISK SATIRE: Dagbladets Unn Conradi Andersen avslutter sin kommentar 28. juli med å kreve at komikere som Thomas Giertsen, Lisa Tønne og Anne Kat, skal bli mer politiske og vende seg bort fra sitt publikum og kanskje på sikt få nye fans. Hvor hoven er det mulig å bli, Unn? Skal disse glimrende komikerene blåse sine trofaste tilhengere en lang marsj og heller komme hjem til deg og tøyse om politikk fordi du har bestemt at det er bedre og riktigere humor?

Unn Conradi Andersen viser i sitt innlegg at hun tydeligvis ikke er på mange standup-show, når hun trekker frem et Youtube klipp av Thomas Giertsen som eksempel. Kanskje hun tror Thomas Giertsen reiste til Odda og stod på Scenen i tre minutter og dro hjem?

Hvis Unn Conradi Andersen hadde dratt på en live forestilling, istedenfor å se på Youtube, så ville hun kanskje funnet seg en eller flere favoritter, og heiet dem frem? Hvis politisk humor er så morsomt så er det jo litt pussig at vi ser så lite til det. Hvis det er så mange som tørster etter halvannen times politisk satire er det jo merkelig at norges beste komikere ikke heter Espen Thoresen Hvemerdu eller Unn Conradi Andersen.

Norske komikere kan absolutt forbedre seg, særlig når det gjelder aktualitet, og vi kan bli enda smartere i humoren, men å påstå at politikk er det eneste som er smart og aktuelt blir helt feil. Norge går bra om dagen, derfor er ikke nødvendigvis politikk det som er på alles lepper, men kanskje mer trivielle ting som brunsnegler og utringninger på Aker Brygge. Det betyr ikke at nordmenn er dumme, bare at vi lever våre liv og er til i verden. Komikere lager ikke nyheter, vi bare kommenterer dem.

Politisk satire er ikke ensbetydende med klok humor. Å angripe FrP er ikke nødvendigvis spesielt «cutting edge». Stort sett er det bare kjedelig å ramse opp vitser som applauderes høflig fordi de er «riktige». At komikere snakker om samboeren sin eller barna sine er ikke enkel eller plump humor. Det handler om relasjoner mellom mennesker. Noe alle er nødt til å utforske opptil flere ganger i løpet av et liv. Mange bruker faktisk størsteparten av livet sitt på nettopp dette. Det er urettferdig å påstå at en komiker er feig fordi han deler av livet sitt. At han eller hun tør å si noe morsomt om begravelsen til sin farmor eller om størrelsen på sin sønns penis, er faktisk modig, politisk ukorrekt og i mange tilfeller mye morsommere enn hva som skjedde i stortingets spørretime. Men det kan fort gå helt galt… og det er jo det som er modig. Men det er nå min personlige smak.