Da Barack Obama fikk Nobelprisen i 2009 for sitt arbeid for en atomfri verden, sto norske politikere i kø for å gratulere og sole seg i glansen fra USAs president. Avskaffelsen av atomvåpen var en sak av aller største viktighet, og Obama hadde på dette tidspunkt det meste av glorien intakt. En perfekt match for politikere som ville bli sett. Nå forsøker Obama, på slutten av sin andre periode som president, å puste nytt liv i ambisjonene om atomnedrustning. Ifølge rapporter fra Det hvite hus vurderes flere konkrete forslag, bl.a. nedbygging av reservelagre av a-våpen, begrensninger i moderniseringsprogrammene og forlengelse av avtalen om strategiske våpen med Russland. Ikke minst i FN er det nytt liv i kampen mot atomvåpen, bl.a. foreligger det et forslag om forbud mot testing av slike våpen. 107 land har gått sammen for å be FN i 2017 om å invitere til forhandlinger om et kjernevåpenforbud.

Hvor står Norge i alt dette? Stortinget har pålagt regjeringen å være en pådriver for et juridisk bindende instrument som kan avskaffe atomvåpen. Men Solberg-regjeringen er ikke særlig begeistret for FN-initiativet fordi de «politiske forutsetningene» til å støtte slike forhandlinger nå, ikke er til stede. Utenriksdepartementet vil ha de ni atommaktene med i arbeidet for en atomfri verden, og mener det bør skje innenfor rammene av ikkespredningsavtalen. Bak disse ulne formuleringene ligger et realpolitisk forhold. Utenriksminister Børge Brende fastholder nemlig at han ikke vil støtte formuleringer som kan sies å bryte med NATOs strategiske konsept, som sier at alliansen skal ha atomvåpen så lenge det finnes atomvåpen i verden. Brende viser til at ingen andre NATO-land støtter forslaget om forbudsforhandlinger.