Feighetens ansikt

SE OG HØR: Redaktør Odd J. Nelvik fortsetter å møte kritikk med drittpakker.

ANSVARLIG REDAKTØR i Se og Hør Odd J. Nelvik svarte 7. mars på min artikkel om Se og Hør fra 3. mars. Ved å skrive at Haavik og han selv ikke er «ømskinnede på egne vegne» prøver Nelvik behendig å manøvrere seg inn i en offerrollen. De to Se og Hør-redaktørene skal liksom være de krenkede og forurettede i debatten etter Melnæs\' bok. Alle vet at det er Se og Hør som i hvert eneste nummer krenker bestemte enkeltmennesker og menneskeheten generelt, både i seg selv og i alle andre mennesker, ved kun alltid å appellere til menneskets aller laveste instinkter.

Det eneste som er forlangt av de to redaktørene er at de skal diskutere sin redaksjonelle linje og praksis. For de aller fleste redaktører er dette enkelt og de gjør det gjerne.

I SIN SVARARTIKKEL beviser Odd J. Nelvik at han fortsetter å møte kritikk med drittpakker. Han prøver å lage en ny en om hva han tror jeg har ment og om alkoholforbruk i stedet for å svare på argumenter og å komme med argumenter. I iveren etter å avsanne drittpakka Nelvik serverte om journalistene som skrev kritisk om Se og Hør i Dagens Næringsliv og VG, bekrefter han den ved nå å opplyse om at de er brødre. Hvorfor? Naturligvis for å antyde at lojaliteten brødrene imellom er sterkere enn lojaliteten til de forskjellige redaksjonene de tilhører.

I en kommentar til granskningen som er igangsatt av Norsk Presseforbund uttalte redaktør Odd J. Nelvik i epost til Dagens Næringsliv 1. mars 2007 at han er positiv. Uttalelsen er oppsiktsvekkende og viser at han ikke vil skjønne noe av kritikken som er reist og at han med all sin kløkt prøver å vri seg unna granskningen og dens konsekvenser. Også andre medier som har spesialisert seg på «kjendisjournalistikk» skal under lupen, skriver Nelvik freidig. Han er ikke mindre frekk når han hevder at det nærmest er «forfatteren Melnæs» som skal granskes «og hans ivaretagelse av kildevernet.» Nelvik er også positiv til granskningen fordi han mener den vil føre til en nyansering av «de sterkt overdrevne og mange feilaktige påstandene i Melnæs bok.» På redaktør Nelvik virker det som en tilfeldighet at Se og Hør er innblandet, og at granskningens oppgave nærmest er å renvaske bladet og å kritisere Håvard Melnæs.

DET ER SÅ typisk for redaktør Nelviks argumentasjon at han alltid må snakke om andre. Alle kjenner disse typene fra skole og arbeidsliv. De som alltid skylder på andre, som aldri kan stå opp for sine handlinger, men som forlanger ros og forfremmelse hvis andre har oppført seg dårligere eller gjort noe verre enn dem.

Bare for å ha sagt det: Det er sikkert feil og overdrivelser i Håvard Melnæs\' bok, det er svært vanlig, som regel fører ikke slikt til at Presseforbundet iverksetter granskning av det boka handler om. Det er ikke for å finne feil i boka at granskningen er satt i gang. Det virker ikke som redaktør Odd Johan Nelvik har kommet til Redaktørplakatens viktige formulering «Den ansvarshavende redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold. Redaktøren leder og har ansvaret for sine medarbeideres virksomhet (...).» Denne bestemmelsen betyr at redaktøren er ansvarlig for innsamling og bearbeiding av stoff til den ferdig artikkel foreligger. Skjønt å snakke om artikler i Se og Hør-sammenheng er en forskjønnende overdrivelse.

Når sjefer skylder på underordnede gir de feigheten et ansikt. Nelvik har selvfølgelig heller ikke bestemt seg for om han vil stille på den åpne høringen som Norsk Presseforbunds granskning skal munne ut i. En redaktør som frykter offentlighet?

REDAKTØR Odd J. Nelvik hevder i Dagbladet 7. mars at det i alle demokratiske land er «vanlig og legitimt å sikre seg opphavsrettslig enerett til gode og eksklusive reportasjer.» Opphavsretten sikrer enerett til den ferdige artikkelen eller reportasjen, eneretten gjelder åndsverket. Det fins da ikke noen opphavsrettslig enerett til kilder? TV2 har kjøpt enerett til å vise fotballkamper direkte på TV, viser Odd J. Nelvik til, og det er riktig. Nå kan kampene refereres direkte på radio, avtalen hindrer ikke at avisene referer kampene direkte på sine nettsider og i reportasjer dagen etterpå, men de fleste pressefolk oppfatter dette likevel som problematisk, og i alle fall hvis dette prinsippet skal allmenngjøres. Denne måten å monopolisere tilgangen til kildene på lammer den journalistiske oppfinnsomheten og svekker demokratiet. Tenker Nelvik seg at Stortinget, domstolene, politiet, de politiske partiene, kulturinstitusjonene og kanskje kongehuset også skal selge retten til å dekke sine virksomheter eksklusivt til høystbydende?

IKKE JOURNALISTIKK: Det er ikke all omgang med papir som krever redaktører og journalister, derfor bør Se og Hør utelukkes fra pressens organisasjoner. Foto: ANDREA GJESTVANG
IKKE JOURNALISTIKK: Det er ikke all omgang med papir som krever redaktører og journalister, derfor bør Se og Hør utelukkes fra pressens organisasjoner. Foto: ANDREA GJESTVANG Vis mer

Se og Hør har betalt sine kilder for å få enerett til en hel rekke ikke-begivenheter og ikke-nyheter, og bladet har gått til frihetsberøvelse og bortførelse av kildepeprsoner så andre medier ikke skulle få tak i det ansvarlig redaktør Odd J. Nelvik hadde betalt for å få eksklusivt. Fra granskningen er det uttalt at det er aktuelt å ta inn forbud mot å sette kilder på lønningslista - såkalt sjekkheftejournalistikk - i Vær varsom-plakaten og at dette er den mest sannsynlige følgen av Melnæs\' avsløringer og granskningen av Se og Hør.

DET SKULLE IKKE forundre meg om den mulig nye bestemmelsen i Vær varsom plakaten får klengenavnet Nelvik-paragrafen. Redaktøren skryter av at han er felt færre ganger enn andre medier av Pressens Faglige Utvalg (PFU). Melnæs\' bok handler i stor utstrekning om Se og Hørs krenkende forhold til kongehuset, som Nelvik utmerket godt vet anmelder ikke kongehuset saker til PFU. Ingen blir hederlig av ikke å bli tatt av politiet (eller PFU). Dette trodde jeg alle lærte i skolegården i 12-årsalderen. (Men de som hevder akkurat det skal man være forsiktig med.) Hvor mange priser har Se og Hør fått for sin journalistikk?

Det er også pussig at Se og Hør ikke anmelder det angivelige innbruddet i redaksjonens arkivskap. Alle tenker sitt om dette: Kanskje fordi det ville være pinligere for Odd J. Nelvik enn for den angivelige tyven om politiet skulle finne innholdet.

ODD J. NELVIK slipper katta ut av sekken når han endelig forteller sannheten om hvorfor han ikke har villet delta i diskusjonene om Nelviks avsløringer. Han ville ikke bidra til «markedsføringen» av boka. Det er nok noe sant i grunnen Nelvik oppgir, han unner ikke sin tidligere seniorreporter noen kroner ekstra på boksalg, men det har nok veid tyngre at en slik opptreden ville være dårlig markedsføring av Se og Hør. Dette er sabotasje av en prinsipiell debatt hvor Nelvik hadde kunnet oppklare mye og gi viktige bidrag, for han er «markedsføring» viktigere.

Det utenlandske stoffet i Se og Hør er avskrift. Det norske kjendisstoffet blir til i samarbeid med intervjuobjektene og dreier seg altså om promovering, eller om kilder som er kjøpt og betalt - ikke fordi de har noe viktig å si, men fordi de ikke skal snakke med andre medier. Ingen ting av dette har noe med journalistikk å gjøre. Det er ikke all omgang med papir som krever redaktører og journalister, derfor bør bladet utelukkes fra pressens organisasjoner.