Ulv eller beitedyr: Skal vi ha levende jordbruksbygder, med beitende dyr i et åpent kulturlandskap, eller dårlig sikt, mer importert mat og enda flere tomme fjøs og låver, spør Jens Thori Kogstad. Foto: Arne Nævra/SCANPIX
Ulv eller beitedyr: Skal vi ha levende jordbruksbygder, med beitende dyr i et åpent kulturlandskap, eller dårlig sikt, mer importert mat og enda flere tomme fjøs og låver, spør Jens Thori Kogstad. Foto: Arne Nævra/SCANPIXVis mer

Feigt å gjemme seg bak internasjonale forpliktelser

Akershus Bondelag etterlyser en ærlig mening om ulven fra politikerne i valgkampen.

Meninger

De som ønsker seg mer ulv i Norge, begrunner det ofte med at vi er forpliktet til å ta vare på ulven gjennom internasjonale konvensjoner. Vi i Akershus Bondelag respekterer at de som er for ulv skal få ha den meningen. Men de må forklare hvorfor de vil ha ulv i Norge, ikke være feige og gjemme seg bak formuleringer om internasjonale forpliktelser.
 
I Norge er ulven i områder hvor det foregår en bærekraftig matproduksjon på klimavennlige grasressurser. Rundt 44 prosent av de trua rødlistede artene (til sammen 1050 arter) er knyttet til jordbrukets kulturlandskap. Mange av disse er også internasjonalt trua arter. Norge har forpliktet seg til å ta vare på disse artene. Men ulven har ikke status som trua internasjonalt. Ulven vi har i Norge, er en liten del av en større skandinavisk bestand som består av ulv innvandret fra Russland. Ifølge International Union for Conservation of Nature, som er rådgiver for FN, har ulven vært det mest utbredte pattedyret i verden, og arten lever i beste velgående på verdensbasis i dag.

Ulven har det best i store sammenhengende villmarksområder, som i Russland, Nord-Amerika og Grønland, der den får være i fred og lever sitt naturlige liv.

I debatten om rovviltforvaltningen vises det ofte til de norske forpliktelsene overfor Bern-konvensjonen fra 1986. Men den europeiske landskapskonvensjonen, som Norge undertegnet i 2001, og som nettopp handler om å unngå gjengroing av utmark, er like forpliktende som Bern-konvensjonen.

Eksemplene over er tatt frem for å belyse at internasjonale konvensjoner er vage og ofte motstridende. Rovdyrpolitikken i landet vårt er en nasjonal sak, og det er våre politikere som avgjør hvordan vi skal håndtere denne saken. Vi i Akershus Bondelag etterlyser en ærlig mening om ulven fra politikerne nå i valgkampen.

Rovviltnemda, som blant annet fastsetter fellingskvoter, velges blant fylkespolitikerne som stiller til valg nå. Det er derfor vesentlig for folk å få vite hva disse mener. Skal vi ha levende jordbruksbygder, med beitende dyr i et åpent kulturlandskap, eller dårlig sikt, mer importert mat og enda flere tomme fjøs og låver?

For en ting er helt sikkert, det har sommerens blodige hendelser tydelig vist: Å kombinere ulv og beitedyr lar seg ikke gjøre!

Dette innlegget er publisert under vår nye seksjon for lokale meninger. Her kan du lese flere innlegg, eller skrive til oss.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook