Skal vi ta barnas beste på alvor, må vi bevare det fjerde prinsipp i barnevernsloven, kalt det «utviklingsstøttende tilknytningsprinsipp». Det sikrer barnas rett på en trygg tilknytning. Da prinsippet ble innført i 2013 var det ment å få forrang over det biologiske prinsipp, som sier at det er en egenverdi at barna vokser opp hos sine biologiske foreldre. Det kom i tillegg til prinsippet om at barnets beste skal legge til grunn i alle avgjørelser og «det mildeste inngreps prinsipp», at staten først griper inn i en familie skal det være den mildeste (men effektive) måte.

Det fjerde prinsippet ble foreslått av det såkalte Raundalen-utvalget, som jeg var medlem av. Vi ønsket med det å bidra til å bedre beskyttelsen av barns utvikling. Det å bo under utrygge omsorgsbetingelser, spesielt i de to-tre første leveårene, er en risikofaktor for psykososiale problemer senere.

Nå foreslår imidlertid NOU 2016:16 «Ny barnevernslov. Sikring av barns rett til omsorg og beskyttelse» (heretter kalt lovutvalget) å fjerne dette fjerde prinsippet i barnevernsloven. Det er en alvorlig feilvurdering.