TILKNYTNING: Skal vi ta barnas beste på alvor, må vi bevare det fjerde prinsipp i barnevernsloven, kalt det «utviklingsstøttende tilknytningsprinsipp». Det sikrer barnas rett på en trygg tilknytning, mener kronikkforfatteren. Foto: Tatiana Bobkova / NTB Scanpix
TILKNYTNING: Skal vi ta barnas beste på alvor, må vi bevare det fjerde prinsipp i barnevernsloven, kalt det «utviklingsstøttende tilknytningsprinsipp». Det sikrer barnas rett på en trygg tilknytning, mener kronikkforfatteren. Foto: Tatiana Bobkova / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Barnevern

Feil å fjerne «det fjerde prinsippet» i barnevernsloven

Ønsket med det å bidra til å bedre beskyttelsen av barns utvikling. 

Meninger
PROFESSOR: Willy-Tore Mørch.
PROFESSOR: Willy-Tore Mørch. Vis mer

Skal vi ta barnas beste på alvor, må vi bevare det fjerde prinsipp i barnevernsloven, kalt det «utviklingsstøttende tilknytningsprinsipp». Det sikrer barnas rett på en trygg tilknytning. Da prinsippet ble innført i 2013 var det ment å få forrang over det biologiske prinsipp, som sier at det er en egenverdi at barna vokser opp hos sine biologiske foreldre. Det kom i tillegg til prinsippet om at barnets beste skal legge til grunn i alle avgjørelser og «det mildeste inngreps prinsipp», at staten først griper inn i en familie skal det være den mildeste (men effektive) måte.

Det fjerde prinsippet ble foreslått av det såkalte Raundalen-utvalget, som jeg var medlem av. Vi ønsket med det å bidra til å bedre beskyttelsen av barns utvikling. Det å bo under utrygge omsorgsbetingelser, spesielt i de to-tre første leveårene, er en risikofaktor for psykososiale problemer senere.

Nå foreslår imidlertid NOU 2016:16 «Ny barnevernslov. Sikring av barns rett til omsorg og beskyttelse» (heretter kalt lovutvalget) å fjerne dette fjerde prinsippet i barnevernsloven. Det er en alvorlig feilvurdering.

Bakgrunnen for at Raundalen-utvalget ble oppnevnt i statsråd i 2011var at en del saker ikke førte til omsorgsovertakelse der det i ettertid viste seg å være feil, slik at barn ble boende lenge under skadelig omsorg. Samtidig viste det seg også at barnevernet fikk medhold i Fylkesnemnda for sosiale saker i de aller fleste tilfeller, noe som tydet på at terskelen for å fremme sak om omsorgsovertakelse var høy, kanskje for høy. Det hadde også vært en økning i antall akuttvedtak som tydet på at barneverntjenesten prøvde ut hjelpetiltak for lenge, kanskje for å etterkomme det biologiske prinsipp. Vi vurderte det dithen at det biologiske prinsipp hadde for stor betydning i barnevernssaker.

Nå mener lovutvalget at tilknytnings- og relasjonsprinsippet «ikke bør gjøres til et rettslig prinsipp som har forrang fremfor andre prinsipper/hensyn».

Tilknytning vises til av lovutvalget som å være en psykologisk teori, som i likhet med andre psykologiske teorier er lite bestandige og har lite konsensus. De mener også at «…det er fare for at et overordnet prinsipp om utviklingsfremmende tilknytning kan føre til en for smal vurdering av barnets beste……(fordi) det er først og fremst for de aller minste barna at tilknytnings- og relasjonskvalitet bør få avgjørende betydning».

Til sist tilkjennegir utvalget angst for at sakkyndige skal få for stor makt, spesielt dersom prinsippet skal ha forrang foran andre prinsipper og hensyn. Lovutvalget består bare av jurister!

Til det er det å si at tilknytningsfenomenet like gjerne kan sies å være et biologisk fenomen som en psykologisk teori. Kort fortalt utvikler foreldrene seg til å bli en trygg base for barnet i den perioden da barnet begynner å bli mobilt – i en alder av åtte til 20 måneder. Dette har vært meget hensiktsmessig ut fra et naturlig utvalgsperspektiv. Uten denne egenskapen ville barnet utsette seg for stor fare når det beveget seg vekk fra foreldrene – og ville sannsynligvis dø. Fenomenet heter tilknytning og kan sies å være barnets livsforsikring. De av dere som har bladd i grunnbøker i psykologi husker sikkert andungene som følger etter andemor rett etter fødsel. Ungene kan gå rett etter fødsel, så det er hensiktsmessig at tilknytningen skjer med en gang ungene er født – kalt «imprinting» i dyreverdenen.

Men tendensen til å holde seg i nærheten av opphavet forutsetter at foreldrene er sensitive for barnets signaler om trygghet og tar barnet opp på fanget, trøster det og viser kjærlighet og omsorg. De fleste foreldre gjør det intuitivt, men noen gjør det ikke.

Dette kan skade barnet og være opphavet til flere psykososiale problemer, i verste fall psykiske helseplager dersom foreldrene reagerer inadekvat på barnets henvendelser – som sinne eller neglisjering. Hvis barnet blir boende lenge under slike forhold kan det få konsekvenser for relasjonen til foreldrene og barnets utvikling inn i ungdom og voksen alder. Det er stor konsensus om denne kunnskapen i dag.

Utvalget ville også bidra til å redusere antall unødvendige eller gale omsorgsovertakelser på grunn av det nye prinsippet og foreslo at Fylkesnemnda skulle kunne pålegge foreldreveiledning for de foreldre som har potensial til å bedre omsorgsevnen. Ikke all utrygg tilknytning bør føre til omsorgsovertakelse selvfølgelig, snarere tvert imot kan det ofte bøtes på med foreldreveiledning.

Dette ble ikke fulgt opp av den forrige regjeringen. Sikkerhetsventilen for å hindre omsorgsovertakelser der foreldrene kunne fått hjelp ble fjernet, til tross for at utvalget understreket sammenhengen mellom de to forslagene. Heldigvis har statsråd Solveig Horne innført denne muligheten ved en lovendring som ble rettskraftig i april i år.

Regjeringen bør derfor ikke følge lovutvalget forslag om å fjerne det fjerde prinsippet når Stortingsmeldingen om ny barnevernlov blir fremmet. Det vil redusere mulighetene til å fatte avgjørelser til barnets beste.