Feil arena

Er de dumme i huet, eller hva er det egentlig som skjer her?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

CD: Når de kanadiske danserockerne i Hot Hot Heat begynner sin nye plate med ordene «Happiness is limited but misery has no end», vitner det enten om flaut god eller flaut dårlig selvinnsikt om sin egen evne til å spre musikalsk glede, som har vist seg å være ganske begrenset til året 2002, da de ga den glitrende EP-en «Knock Knock Knock» og den tidvis glimrende, men ujevne LP-en «Make Up The Breakdown».

Problemet med å slå gjennom året etter at The Strokes gjorde kredrock salgbart – nemlig den falske troen på at det var en ny og revolusjonerende generasjon rockere på vei opp av undergrunnen – gjorde imidlertid enda større skade på Hot Hot Heat enn det gjorde på selv The Strokes, og den middelmådige andreskiva «Elevator» (2005) ble markedsført som atskillig bredere musikk enn den egentlig var. På «Happiness Ltd.» virker det som om bandet selv har begynt å tro at det er stadionrock de spiller. Overgangen er mistenkelig godt demonstrert med en nyinnspilling av låta «5 Times Out of 100» fra ovennevnte EP: Der originalen er en fornøyelig kantete og entusiastisk framvisning, preges nyinnspillingen av samme låt av større lyd, mindre sjel og mer rutine.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer