Feil diagnose - feil medisin

Det er ingen sammenheng mellom hvor mye som er solgt og hvor mye som benyttes til markedsføring.

FREMMER OMSETNING:  Formålet med loven er å fremme omsetningen av varene som norsk jordbruk produserer og la bøndene selv ta ansvar for at det er balanse i markedet mellom tilbud og etterspørsel, skriver artikkelforfatterne.
FREMMER OMSETNING: Formålet med loven er å fremme omsetningen av varene som norsk jordbruk produserer og la bøndene selv ta ansvar for at det er balanse i markedet mellom tilbud og etterspørsel, skriver artikkelforfatterne. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Venstre, SV og Miljøpartiet de Grønne vil ta fra norske kjøttprodusenter retten til å bestemme hvordan de skal markedsføre sine varer. Det er vel bare alkohol- og tobakksprodusentene som lever under slike rammer.

Stortingsrepresentantene Sveinung Rotevatn, (V), Ingunn Gjerstad (SV) og Rasmus Hansson (MDG) hevder i et innlegg i Dagbladet at Omsetningsloven fra 1936 bidrar til å øke kjøttforbruket vårt, stikk i strid med dagens kostholdsråd og miljøhensyn. De har derfor levert inn et representantforslag for Stortinget om å endre loven slik at sunn, grønn mat blir prioritert i «statlig» matinformasjon fremfor mer, billig kjøtt.

De hevder at jo mer kjøtt som selges, jo mer penger går til markedsføring. Det stemmer ikke. Det er ingen sammenheng mellom hvor mye som er solgt og hvor mye som benyttes til markedsføring. Hvert år fastsetter Omsetningsrådet hvor mye penger som skal gå til opplysningsvirksomhet - blant annet for kjøtt. Dette er basert på faglige vurderinger, ikke salgstall.

Formålet med loven er å fremme omsetningen av varene som norsk jordbruk produserer og la bøndene selv ta ansvar for at det er balanse i markedet mellom tilbud og etterspørsel. Dette finansieres ved at produsenter av kjøtt, egg og melk betaler en omsetningsavgift for hver kilo de selger. Pengene som kommer inn, skal benyttes til å balansere markedet slik at produsentene kan ha rimelige inntekter og forbrukerne forutsigbare matpriser.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer