KRITISERES: «Folkeopplysningen», her ved programleder Andreas Wahl. Foto: Teddy TV / NRK
KRITISERES: «Folkeopplysningen», her ved programleder Andreas Wahl. Foto: Teddy TV / NRKVis mer

Feil fra «Folkeopplysningen» om Tsjernobyl

«Folkeopplysningen» fortsetter å feilinformere om Tsjernobyl.

Meninger

I et tilsvar til oss, fortsetter «Folkeopplysningen» å feilinformere om Tsjernobyl på en måte som nærmere seg det snodige. Programledelsen utbasunerer at de «ikke baserer seg på en tolv år gammel rapport» og at de «baserer seg på de mest oppdaterte kildene som finnes».

Deretter henviser de til Chernobyl Forum og deres rapport, som er nettopp tolv år gammel! Og ikke nok med det, de gjengir feil tall fra rapporten.

Fakta er at Chernobyl Forum estimerer dødsfallene etter Tsjernobyl til et sted mellom 4000 og 9000 mennesker. Dette er informasjon vi sendte programledelsen, flere uker før programmet ble sendt. At «Folkeopplysningen» fortsetter å hevde noe annet, er derfor ikke bare oppsiktsvekkende, det grenser til ren desinformasjon.

Chernobyl Forum ble opprettet av det Internasjonale atomenergibyrået (IAEA) i 2003, med støtte fra blant annet Verdens helseorganisasjon (WHO), UNEP, og Verdensbanken. Det var et tidsbegrenset prosjekt, i forbindelse med tjueårsmarkeringen for ulykken, noe som innebærer at det ikke fins noe «oppdaterte» tall herifra, slik «Folkeopplysningen» later til å tro.

Rapporten forelå i mars 2006. Den konkluderer med at mer enn 40 000 av dem som deltok i oppryddingsarbeidet (de såkalte liquidators) vil utvikle kreft, 800 av dem leukemi. I tillegg regner man med at mer enn 65 000 av dem som bodde i evakueringssonen og den kontrollerte sonen (SCZ), også vil utvikle kreft. Til sammen regner WHO med at mer enn 4000 av alle disse krefttilfellene vil være fatale.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Så forventer WHO også at 800 000 mennesker, av en befolkning på 6 millioner, i Russland, Ukraina og Hviterussland, som ble rammet av det radioaktive nedfallet, også vil utvikle kreft. 5000 av disse tilfellene vil også ha dødelig utfall. Til sammen gir det altså mer enn 9000 krefttilfeller med dødelig utfall som følge av Tsjernobyl (Pdf- fil kan lastes ned her. Tall framkommer i rapportens side 108).

Det fins altså ikke noe grunnlag i rapporten for å påstå at færre enn 100 mennesker vil dø som følge av Tsjernobyl-ulykken. Likevel fortsetter altså «Folkeopplysningen» å hevde det. Dette er altså beviselig feil, og «Folkeopplysningen» burde beklage.

Det er mye å si om Chernobyl Forum sin rapport. Og som vi tidligere har nevnt er den omstridt. Problemet er at «Folkeopplysningen» ikke engang forholder seg til tallmaterialet til IAEA og WHO, men utelukkende baserer sine gjentatte påstander på de subjektive meningen til en enkeltstående norsk forsker. Dette er jo nettopp hva «Folkeopplysningen» liker å kritisere andre for å gjøre?

Hva den gjentatte desinformeringen fra «Folkeopplysningen» skyldes, kan vi bare spekulere på. Men om vi veler å tro at teamet bak programmet har arbeidet i god tro, må vi anta det skyldes en misforståelse og veldig dårlig research. At programmet har gjort dårlig research understrekes av de mange andre fakta feilene vi allerede har påpekt.

Greenpeace er enig i Chernobyl Forum er et bra utgangspunkt for å diskutere Tsjernobyl. Men da må man som et minimum forvente at det refereres riktige tall der ifra. Det er heller ikke tvil om at mange forskere mener dødstallene fra Tsjernobyl var mye høyere enn 9000. En kilde «Folkeopplysningen» ofte bruker er Our World in Data. Deres framstilling viser ganske klart at Chernobyl Forums estimat er av de laveste som fins (i grafen referert til som WHOa og WHOb).

Da Chernobyl Forum skulle beregne dødsfall i sivilbefolkningen rundt Tsjernobyl, brukte de data fra Elisabeth Cardis, ved det internasjonale kreftforskningsinstituttet i Lyon. Men Cardis selv mener dødstallene er langt høyere, og at minst 16000 vil dø av kreft som følge av Tsjernobyl. Det er tidligere omtalt av blant annet Dag og Tid. Så er det sant at Greenpeace mener tallene kan være enda høyere. Det baserer vi blant annet på data fra kreftregistrene i Hviterussland og Ukraina. Men det er en sak som ikke er omtalt i programmet.

Vi aksepterer at journalistikk kan være både vinklet og meningsbærerne. Men vi forventer at grunnleggende fakta og etiske prinsipper for journalistikk beherskes. Når programmet i tillegg antyder at det egentlig er miljøorganisasjonene som feilinformerer, blir det uredelig.

For å bevise at Greenpeace har overdramatisert konsekvensene av Tsjernobyl, bruker programmet påstander om oss, tatt ut av løse luften av en enkeltstående forsker. At påstanden hevdes med overbevisning, gjør dem ikke mer riktige. Greenpeace sine meninger om Tsjernobyl framkommer ikke i programmet, og «Folkeopplysningen» ender opp med å angripe stråmenn i stedet for å kritisere oss på sak. Slik opplevde vi at programledelsen fra start til slutt hadde som mål å sette oss i et dårlig lys, framfor å finne ut hva vi egentlig mente.

I intervju forsøkte vi å gi et nyansert svar på hva som var de menneskelige konsekvensene av Fukushima. I programmet er svaret klippet ned til det ugjenkjennelige. Så spør programledelsen i sitt tilsvar til oss om det hadde vært god journalistikk å bare bruke Greenpeace som kilde? Nei, det kan vi være enige i at det ikke ville vært. Men det synes da heller ikke å være problemet her?

I en tid med alvorlige klimaendringer, kan vi forstå at mange ser på atomkraft som en løsning. Det er likevel ikke grunn til å bagatellisere utfordringene. Konsekvensene av ulykker er et tema, et annet er avfallet. Høyradioaktivt avfall er farlig i flere hundre tusen år. Breede-reaktorene, som tilhengerne hevder kan ødelegge avfallet, forutsette reprosessering, en kostbar og forurensende teknologi som også fremstiller plutonium.

Riktignok er det teoretisk mulig å deponere avfallet i grunnfjellet i land som Norge og Sverige. Men de færreste land er forunt å ha slike stabile grunnfjell. Et internasjonalt deponi for radioaktivt avfall vil dessuten åpne opp for handel med brukt atombrensel, noe som ikke er ønskelig av hverken ikke-spredningshensyn, eller transporthensyn.

Ingen av disse viktige perspektivene framføres i «Folkeopplysningen»s program. Det virker derfor på oss som om «Folkeopplysningen» fra start til slutt har forfulgt en tese om at atomkraft er helt ufarlig, og jobbet trangsynt for å bevise den. Da er det lett å bli blind også for fakta. «Folkeopplysningen» er, slik kjemiker og Universitetslektor Unni Eikeseth så treffende har beskrevet det, blitt til Folkeforvirringen.