STIVT SPRÅK: Dr. Annjo K. Greenall, professor i engelsk språk, mener at Bertine Zetlitz «flinke, men litt stive skolebritisk» kan være en av grunnene til at hun ikke har slått gjennom i utlandet.
Foto: Siv Johanne Seglem / Dagbladet
STIVT SPRÅK: Dr. Annjo K. Greenall, professor i engelsk språk, mener at Bertine Zetlitz «flinke, men litt stive skolebritisk» kan være en av grunnene til at hun ikke har slått gjennom i utlandet. Foto: Siv Johanne Seglem / DagbladetVis mer

- Feil grammatikk og dårlig uttale

Hjelpeløs engelsk har stoppet norske artisters utenlandsdrømmer.

(Dagbladet): Det bekrefter konsertarrangør og tidligere artist Peer Osmundsvaag overfor Dagbladet. Han er oppvokst med engelsk som morsmål, og jobber gjennom konsertarrangøren Atomic med både norske og internasjonale artister.

- Jeg ønsker ikke å nevne navn, men jeg har snakket med engelske platedirektører og bransjefolk som helt klart sier at dårlig diksjon, tvilsom grammatikk og endimensjonalt innhold har hindret flere norske artister i å bli lansert i Storbritannia og USA, sier Osmundsvaag.

- Jeg undrer meg ofte over feil grammatikk og dårlig uttale, men smiler stort sett av det, sier han.

Påstandene får støtte i en kronikk i dagens avis.
Professor i engelsk språk ved NTNU, dr. Annjo K. Greenall, tar et oppgjør med norske artisters engelskkunnskaper. I kronikken trekker hun fram Bertine Zetlitz, Susanne Sundfør og LidoLido (Peder Losnegård) som eksempler på dyktige artister som ikke har klart å slå gjennom i utlandet.

- Lurer ikke lytterne «En faktor som kan tenkes å spille inn, er nettopp bruken av engelsk. For norske ører høres kanskje alt greit ut, men går man det hele etter i sømmene finner man flere skjeve sting», skriver Greenall, som mener at de tre artistene alle har skrevet låter med lite troverdig engelsk.

- Mange norske artister er veldig gode i engelsk. De «lurer» mange, men de lurer ikke dem som har engelsk som morsmål. Jeg mener at man i altfor stor grad undervurderer behovet for å perfeksjonere engelsken hvis man ønsker å gjøre det bra i utlandet, sier Greenall til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Professoren, som selv er jazzmusiker, mener at norsk musikkbransje i større grad burde benytte seg av språkkonsulenter for å unngå å bli oppfattet som «annenrangs kopier».

Endimensjonale tekster Musikkansvarlig i Dagbladet, Sven Ove Bakke, er enig i at det er store variasjoner i artistenes språkferdigheter.

IKKE FEILFRI: Susanne Sundførs tekster inneholder grammatiske feil, ifølge Annjo K. Greentall. 

Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
IKKE FEILFRI: Susanne Sundførs tekster inneholder grammatiske feil, ifølge Annjo K. Greentall. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Dårlige engelskkunnskaper er ikke nødvendigvis noen hemsko internasjonalt — det kan oppfattes som eksotisk og søtt, men det åpner jo også for ufrivillig komikk og en uønsket «annerledeshet», sier Bakke, som trekker fram norsk country- og rootsrock som en sjanger der engelsken ofte er «hårreisende dårlig».

- Det er spesielt påfallende i en sjanger som ellers prøver å være autentisk amerikansk. De som synger på norsk oppnår en helt annen følelse av originalitet og ekthet, jamfør Stein Torleif Bjella. Han ville vært god, men mer ordinær om han sang på engelsk, sier Bakke.

Turboneger-gitarist Knut Schreiner har påpekt at artistene som lykkes i utlandet ofte tilhører sjanger «der kvalitet bedømmes mer ut ifra det rent musikalske, enn ord og synging».

«En stjerneprodusent kunne nylig fortelle meg hvordan en norsk artist var i ferd med å få gjennombrudd på radio i England. Men i siste instans ble sangen stoppet av programmererne; det var én tekstlinje i låta som ble for corny og ufrivillig komisk for en engelskspråklig», skrev Schreiner i et innlegg på nettstedet Ballade da han i 2011 var juryleder for Statoilstipendet.

- Flinke i engelsk Elin Aamodt, daglig leder i GramArt, er imidlertid ikke enig i at norske artister sliter med engelsken.

- Min umiddelbare reaksjon er at det ikke er slik at dårlig engelsk er hovedårsaken til at artister ikke slår gjennom i utlandet. Vi tror det er helt andre mekanismer som avgjør hvorvidt noen lykkes eller ikke, det handler om alt fra timing til apparat rundt artisten, kunnskap og forholdene i de gjeldende markedene, sier Aamodt.

IKKE FLINK NOK: Greenall mener Peder Losnegård, best kjent som LidoLido, skriver gode engelske tekster bortsett fra de gangene han «benytter seg av ord som man får mistanke om at han ikke helt har forstått tvetydigheten av».  Foto: Lars Myhren Holand
IKKE FLINK NOK: Greenall mener Peder Losnegård, best kjent som LidoLido, skriver gode engelske tekster bortsett fra de gangene han «benytter seg av ord som man får mistanke om at han ikke helt har forstått tvetydigheten av». Foto: Lars Myhren Holand Vis mer

Hun understreker at hun ikke har lest Greenalls kronikk.

- Vårt inntrykk er at mange artister er flinke til å formulere seg og uttrykke seg på engelsk. Marit Larsen er et eksempel på en artist som får mye skryt i så måte, og at Norge er ledende i verden i sjangeren black metal som i hovedsak har engelske tekster. Når det er sagt er det alltid fint med konstruktive innspill til hvordan norske artister bedre kan slå gjennom i utlandet, sier Aamodt.

Bertine Zetlitz og Peder Losnegård ønsket ikke å kommentere saken. Dagbladet lyktes ikke få kontakt med Susanne Sundfør.

IKKE FLINK NOK: Engelskprofessor Annjo K. Greentall mener Tone Damli synger greit amerikansk engelsk, men «lar seg avsløre» i enkelte fraser. 



Foto: Mette Randem
IKKE FLINK NOK: Engelskprofessor Annjo K. Greentall mener Tone Damli synger greit amerikansk engelsk, men «lar seg avsløre» i enkelte fraser. Foto: Mette Randem Vis mer