Feil i regnskapet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Da staten i 2002 overtok sykehusene, ble de organisert som foretak etter modell fra aksjeselskaper. De gikk også over til samme økonomistyring som forretningsvirksomhet. Organisasjonsmessig var innføring av forretningsstyring (New Public Management) det virkelige nye ved helsereformen.

Målene for reformen er mangesidig. Viktig var bedre økonomisk styring av helsetjenestene enn det fylkeskommunene hadde maktet. Det var misnøye med det som ble oppfattet som fylkeskommunalt «økonomimas». Det skulle ryddes opp. Det kan konstateres at slik gikk det ikke. Fra 2002 til 2006 har foretakene opparbeidet økonomiske underskudd på 18 milliarder kroner. Beregningsutvalget for Spesialisthelsetjenesten framstiller sektoren som et konkursbo.

Dette står i motsetning til hva helsestatsråden og hennes statssekretærer uttaler. De skryter uhemmet av at aldri har vi brukt så mye til helsetjenesten vår. Likevel må Ullevål legge ned tilbud. Lokalsykehusene utsettes for stadige trusler om nedlegging. Folk flest, våre folkevalgte, departement og foretaksstyrene må være forvirret. Hva har brakt denne velmente reformen så sterkt i miskreditt at fakkeltogene for å bevare helsetilbud aldri har vært så mange og lange?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer