Feil medisin?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Det var et stort og viktig gjennombrudd for psykiatrien da det kom legemidler som kunne dempe symptomene ved psykoser. En god illustrasjon er at det ble færre knuste vindusruter per år ved psykiatriske sykehus som tok midlene i bruk. Videre registrerte man at pasienter kunne skrives ut til samfunnet mens de tidligere ville ha tilbrakt resten av livet bak hospitalets murer. Etter hvert som man er blitt vant til å bruke midlene, er kravene til behandlingseffekt blitt større. Vi er ikke lenger tilfreds med å dempe voldelige pasienter: Vi ønsker at pasienten skal bli kvitt sine tankeforstyrrelser og skal kunne vende tilbake til samfunnet. Vi ønsker at flest mulig pasienter skal kunne leve et tilnærmet vanlig liv. Og det er kommet viktige nye opplysninger om sykdomsforløpet til pasienter som får medikamentell behandling for psykoser. I lys av flere tiårs erfaringer er det kanskje nå på tide å se mer nyansert på hvordan legemidlene skal brukes?

«Nil nocere» betyr «aldri skade» og er legekunstens grunnregel som sier at dersom legen er i tvil om en behandling er gunstig eller ugunstig for en pasient, så skal han velge å la være å gi behandlingen. Muligens skader vi noen pasienter med diagnosen psykose ved å gi dem medikamentell antipsykotisk behandling. I mediesammenheng var New York Times først ute og meddelte leserne 21. mars 2006 at det foreligger muligheter for at bruken av antipsykotika vil bli endret. Samtidig ble det sagt at tida for at psykiatere skal legge om praksis likevel ikke er nær forestående. Foranledningen er at det nå er framkommet kritikk av psykiatriens stadig økende bruk av antipsykotika ved psykoser de siste 20 åra. Behandlingen startes tidligere i sykdomsforløpet, er mer intens og innbefatter til og med forebyggende behandling rettet mot psykose.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer