Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Feil medisin?

Det var et stort og viktig gjennombrudd for psykiatrien da det kom legemidler som kunne dempe symptomene ved psykoser. En god illustrasjon er at det ble færre knuste vindusruter per år ved psykiatriske sykehus som tok midlene i bruk. Videre registrerte man at pasienter kunne skrives ut til samfunnet mens de tidligere ville ha tilbrakt resten av livet bak hospitalets murer. Etter hvert som man er blitt vant til å bruke midlene, er kravene til behandlingseffekt blitt større. Vi er ikke lenger tilfreds med å dempe voldelige pasienter: Vi ønsker at pasienten skal bli kvitt sine tankeforstyrrelser og skal kunne vende tilbake til samfunnet. Vi ønsker at flest mulig pasienter skal kunne leve et tilnærmet vanlig liv. Og det er kommet viktige nye opplysninger om sykdomsforløpet til pasienter som får medikamentell behandling for psykoser. I lys av flere tiårs erfaringer er det kanskje nå på tide å se mer nyansert på hvordan legemidlene skal brukes?

«Nil nocere» betyr «aldri skade» og er legekunstens grunnregel som sier at dersom legen er i tvil om en behandling er gunstig eller ugunstig for en pasient, så skal han velge å la være å gi behandlingen. Muligens skader vi noen pasienter med diagnosen psykose ved å gi dem medikamentell antipsykotisk behandling. I mediesammenheng var New York Times først ute og meddelte leserne 21. mars 2006 at det foreligger muligheter for at bruken av antipsykotika vil bli endret. Samtidig ble det sagt at tida for at psykiatere skal legge om praksis likevel ikke er nær forestående. Foranledningen er at det nå er framkommet kritikk av psykiatriens stadig økende bruk av antipsykotika ved psykoser de siste 20 åra. Behandlingen startes tidligere i sykdomsforløpet, er mer intens og innbefatter til og med forebyggende behandling rettet mot psykose.

Mye tyder på at pasienter med lette symptomer kan profittere på å vente med behandlingen. New York Times refererte til en sammenstilling av seks ulike undersøkelser utført mellom 1959 og 2003. I hver av undersøkelsene, som alle omfattet pasienter med nydiagnostisert realitetsbrist (tegn på psykose), hadde halvparten fått et psykosemiddel og halvparten en narremedisin (placebo). I to av undersøkelsene viste det seg etter ett år at de som hadde fått aktiv medisin, greide seg best. I de fire andre undersøkelser var resultatet omvendt: pasientene som hadde fått antipsykotika var det gått dårligst med. Ettersom man er i tvil, ville det ikke da være naturlig å stille seg avventende til medikamentell behandling i enkelte tilfeller?

Forfatteren av den ovennevnte rapporten påpeker at vi vet lite om langtidseffekter av slik medikasjon. Psykiateren Richard Wyatt framsatte i 1991 en teori om at ubehandlet psykose skader hjernen. I 1997 vedgikk han at teorien var spekulativ og ikke understøttet av observerbare fakta. Faktisk har erfaringen vist det motsatte. En sammenstilling av langtidsstudier fra perioden 1984 til 1994 viste at det gikk dårligere med pasienter som hadde fått antipsykotika sammenliknet med kontrollgruppene. Det som er sikkert er at bruk av antipsykotika over tid skader hjernen. Mest påfallende er såkalte tardive dyskinesier. Dette er ufrivillige bevegelser, særlig av ansiktsmuskulaturen. De går ikke over selv om pasienten slutter å ta medisinen. Tvert imot kan fenomenet opptre etter at medisineringen er avsluttet. En vet at antipsykotika fører til celledød i hjernen. Dette gjelder også de nyeste produktene i antipsykotikagruppen, såkalte atypiske antipsykotika. Ytterligere er det fastslått at antipsykotika øker dødeligheten blant brukerne. Dette er vist for demente pasienter som i første rekke har fått medisinen for uro, men også pasienter med diagnosen schizofreni har framvist økt dødelighet. Dødeligheten mer enn dobles for hvert antipsykotikum som legges til pasientens medikamentliste. Det er imidlertid holdepunkter for at voldelig død, inkludert selvmord, reduseres kraftig ved bruk av disse midlene.

Et uheldig forhold er at farmasøytisk industri påvirker utviklingen i det som etter manges mening er en gal retning. Dette ble nylig framholdt av formannen i den amerikanske psykiatriforeningen. Han etterlyser sterkt en uavhengig forskning som gir muligheter til å prøve alternativer til medikasjon ved behandling av psykoser. Da må man gi slipp på teorien om at medikamentelt ubehandlet psykose fører til hjerneskade. I hvert fall burde det etter hans mening være mulig å finne fram til undergrupper av pasienter som i først omgang ikke trenger antipsykotika. Det må legges til at dette ifølge en norsk ledende psykiater fortrinnsvis bør gjelde pasienter med andre diagnoser enn schizofreni. Denne siste gruppen mener han alltid bør få minst en prøveperiode med antipsykotika.

Spesielt uheldig er den senere tids utvikling der man tar i bruk stadig økende doseringer. Dette til tross for at man ved en teknologisk nyvinning (PET-scan) har kunnet registrere at blokkeringen av dopamineffekten er fullgod allerede ved lave doser. Doseøkningen fører til at pasienten får en lang rekke bivirkninger som han ellers kunne unngått.

Det finnes alternativer til tradisjonell medisinering. Og det finnes mange former for alvorlige sinnslidelser. Hva med å ta i bruk familiebehandling, individuell psykoterapi og pasientstyrt medikasjon? Alt dette er forsøkt med hell, men har ikke slått igjennom. Det man ser av legemiddelstatistikken er et stadig økende forbruk av nervemedisiner av alle slag. Trengs det en oppvåkning blant politikere som har midler til å styre den videre utviklingen?

Et uheldig forhold er at farmasøytisk industri

påvirker utviklingen i det som etter manges

mening er en gal retning.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling