Feil medisin?

LEGEMIDLER: Professor Aursnes skriver 10/8-2007 at det er på tide å se mer nyansert på hvordan legemidler skal brukes ved alvorlige sinnslidelser. Dette er et viktig tema. Både over- og underbehandling av pasienter kan få alvorlige konsekvenser for sykelighet, dødelighet og livskvalitet.

Aursnes viser til en av legekunstens grunnregler – «Nil nocere» – som betyr «aldri skade» og anfører at er legen i tvil om behandlingen er gunstig eller ugunstig så skal det ikke behandles. Beslutninger om behandling med legemidler er alltid basert på nytte-risiko vurderinger: Potensielt effektive medisiner kan være forbundet med bivirkninger, samtidig kan det å unnlate å behandle få store implikasjoner. Grunnlaget for slike vurderinger er ofte vanskelig tilgjengelig.

I kronikken hevdes det at «mye» kan tyde på at pasienter med lettere symptomer kan profittere på å vente med behandling. Som grunnlag refererer Aursnes til en sammenstilling av seks studier utført fra 1959 til 2003. Det anføres at resultatene av disse studiene er sprikende og at det derfor kan være grunn til å stille seg avventende til medikamentell behandling i enkelte tilfelle. Sammenstillingens formål var imidlertid å undersøke hvorvidt korte perioder uten legemidler kunne være skadelig for pasienter med tidlige tegn til schizofreni. Konklusjonen var at det ikke fantes tilstrekkelig bevis for å støtte en slik hypotese. Hvorvidt dette er ensbetydende med at pasienter kan profittere på å vente med behandling, er diskutabelt. I publikasjonen påpekes begrensninger ved sammenstillingen som ikke er referert i kronikken. Disse omfatter et begrenset antall studier av god kvalitet, forskjeller i utvalg og frafall av pasienter og at det benyttes ulike diagnostiske verktøy og behandlinger i studiene. Sammenstillingens svakheter kan gi systematiske feil i analysens resultater og fortolkninger.

Ingen av studiene som inngår i sammenstillingen har benyttet de mest moderne legemidlene for behandling av schizofreni – såkalte atypiske antipsykotika. Disse ble introdusert i Norge på 1990 tallet og er i dag standard førstevalg ved medikamentell behandling. En rekke studier viser fordeler ved behandling med atypiske antipsykotika sammenlignet med eldre legemidler, særlig i reduksjon av alvorlige bivirkninger (spesielt ufrivillige muskelbevegelser) og i tilbakefall av sykdom.

Kronikken henviser også til en sammenstilling av studier fra 1984 til 1994 som viste at det gikk dårligere med pasienter som hadde fått antipsykotika enn kontrollgruppen. Det må antas at også disse studiene i hovedsak omhandler legemidler som ikke betraktes som optimal behandling av schizofreni i dag.

Overføringsverdien av resultatene fra de refererte studiene til en vurdering av dagens behandling er begrenset. Pasienter, behandlere og politikere trenger god forståelse av nytte, risiko og kostnader ved behandlingsalternativer for alvorlige sinnslidelser. En debatt slik det oppfordres til kan være et viktig bidrag til slik forståelse. Debatten må bygges på relevant, kvalitetssikret og nyansert informasjon.