Feil om dyrevern

DYREVERN: I en kronikk i Dagbladet 16.02.08 sammenligner stipendiat Kristian Bjørkdahl norsk og britisk dyrevern. Han beskriver kontrasten mellom norsk og britisk pressedekning, og setter søkelyset på problemer som er velkjente for Dyrevernalliansen. Det blir feil å hevde at seriøst dyrevern ikke har fotfeste i Norge. Men mediedekningen er dessverre skjev.

Dyrevernalliansen arbeider aktivt for å bedre dyrs rettsvern overfor Storting, regjering og offentlig forvaltning. Våre hovedsatsinger er produksjonsdyr i norsk landbruk, og forsøksdyr i smertevoldende forsøk. Vi har fått politisk gjennomslag for flere viktige saker, blant annet forbud mot kastrering av grisunger uten bedøvelse, og avvikling av forskjellige typer dyreforsøk. Vi arbeider langsiktig, men redder samtidig årlig dyr fra død og lidelse – gjennom faglig arbeid.

Gjennomslag i media er bokstavelig talt en annen sak. Vi møtes av to hovedtrender: Saklig informasjon om produksjonsdyr som kan skade omdømmet til norsk landbruk og fiskeoppdrett blir ofte utestengt fra media.

Anonyme grupperinger som driver ulovlige aksjoner, får derimot stor pressedekning. Også ukontroversielle historier om søte dyr med høy «Bambi-faktor» får spalteplass, på tross av liten nyhetsverdi.

Bjørkdahl har rett i at deler av mediedekningen skader norsk dyrevern. I norsk opinion, og særlig i deler av landbruksnæringen, er fortsatt stigmatisering av dyrevernere et kjærkomment sidespor for å fjerne fokus fra saklige opplysninger om produksjonsdyrs levekår.

Men det er også slik at når media dekker dyrevernsaker på en seriøs måte, viser publikum fort at de står på dyrenes side. Filmopptak av produsjonsdyrs liv i Norge, for eksempel om oppdrett av kyllinger med abnorm vekst og pelsdyr i små bur, opprører og engasjerer.

Tre av fem nordmenn mener at dyrevern betyr «mye eller svært mye» ved valg av politisk parti, og at man i Norge bør ta mer hensyn til dyrevelferd. Samtidig tror mange fremdeles på myten om den koselige, norske bondegården der dyrene går fritt omkring. Dette glansbildet er historie for flertallet av dagens kyllinger, høns, griser, sauer og kyr. Gris og fjørfe slipper vanligvis aldri ut i dagslys i løpet av levetiden. De holdes innesperret livet gjennom, i små binger eller bur. Omlag halvparten av norske høns lever i besetninger med tre tusen eller flere dyr. Flertallet av kyrne står tjoret på bås mesteparten av året. Såkalte produksjonslidelser, altså sykdom og adferdsforstyrrelser som dyrene påføres som følge av driften, er vanlige.

Driftssystemene er de samme som ellers i Europa, norske slakterier benytter samme teknikk som slakterier overalt ellers i verden. Industrilandbruket har nådd Norge.