FORSKNING VISER ...? Historiene som har versert i media om at influensavaksinen bare beskytter en av hundre er uriktige, skriver Rolv Lundheim.
Illustrasjonsfoto: Nina Hansen
FORSKNING VISER ...? Historiene som har versert i media om at influensavaksinen bare beskytter en av hundre er uriktige, skriver Rolv Lundheim. Illustrasjonsfoto: Nina HansenVis mer

Feil om influensavaksine

Beskytter ikke bare en av hundre.

VAKSINE: I det siste har det versert en historie i media om at influensavaksinen beskytter bare en av hundre. De fleste oppslagene bygger på en artikkel fra B.T. i Danmark som er basert på en artikkel fra Cochrane-instituttet i Italia. Dette er jo oppsiktsvekkende, så jeg sjekket originalartikkelen for å se hva som var bakgrunnen for oppslagene.

DE ITALIENSKE FORSKERNE fant at personer som ikke var vaksinert, hadde 4 prosent risiko for å bli syke av influensa, mens vaksinerte hadde 1 prosent risiko for å bli syke. Risikoen for å bli syk dersom du ikke er vaksinert, er altså fire ganger større enn om du er vaksinert. Eller som forfatterne av originalartikkelen sier: vaksinen gir 75 prosent beskyttelse. Dette vil jeg kalle en god beskyttelse.

Årsakene til at oppslaget i media ga et annet inntrykk, er flere. Den ene årsaken ligger i en mistolkning av hvordan man beregner effektivitet. I det scenariet som forskerne brukte, var det totalt bare 4 prosent av uvaksinert befolkning som ville bli syke, altså ingen alvorlig influensasesong. I et slikt tilfelle vil uansett bare en av 25 personer bli syke, og man må da vaksinere om lag 33 for å spare ett sykdomstilfelle (siden noen av de vaksinerte også vil bli syke). 

OPPSLAGET I B.T. bygger imidlertid på en situasjon der vaksinen er mindre effektiv: Det finnes mange influensavirus i omløp, og vaksinen må lages mange måneder på forhånd. Det er viktig at vaksinen blir laget for å beskytte mot akkurat de virusvariantene som blomstrer opp neste sesong. Derfor består en vanlig vaksine av en blanding av vaksiner mot de tre virusvariantene man tror vil dominere kommende sesong.

Noen ganger vil en annen variant slå til og vaksinen har da bare delvis effekt, likevel blir det bare halvparten så mange syke blant de vaksinerte som blant de uvaksinerte. I dette tilfelle hadde forskerne brukt et scenario der bare 2 prosent av befolkningen ble syke. Altså to av hundre syke blant ikke-vaksinerte og en av hundre syke blant vaksinerte. I et slikt tilfelle stemmer det at man må vaksinere 100 personer for å spare ett sykdomstilfelle. Vaksinen gir likevel 50 prosent beskyttelse selv om vaksinen blir laget for andre virusvarianter enn den som dominerer den aktuelle sesongen.

MAN BLANDER ALTSÅ sammen hvor godt en vaksine beskytter mot sykdom dersom man blir smittet, med hvor mange sykdomstilfeller som blir spart ved vaksinering. Det sier seg selv at jo sjeldnere sykdommen er, jo flere må vaksineres før man sparer ett sykdomstilfelle.  Årsaken er selvsagt at ved sjeldne sykdommer vil de fleste holde seg friske uansett.

Det blir dannet et inntrykk av at legemiddelindustrien har holdt oss for narr og solgt vaksiner som ikke virker. Dette stemmer altså ikke.  Forfatterne sier likevel at resultatene taler mot massevaksinasjon av friske personer mot vanlig sesonginfluensa siden sykdommen er mild og få blir syke. Undersøkelsen omhandler bare voksne mennesker med god helse, og bør derfor ikke brukes som grunnlag for å gi råd til vaksinering av risikogrupper.