UNYANSERT:  Dagbladets reportasjer har tegnet et galt bilde av politiets budsjett, mener politidirektøren. Foto: NTB scanpix
UNYANSERT: Dagbladets reportasjer har tegnet et galt bilde av politiets budsjett, mener politidirektøren. Foto: NTB scanpixVis mer

Feil om politibudsjettet

Det har aldri vært så mange ansatte i politiet og politidekningen har aldri vært så høy som i 2015.

Meninger

Dagbladet har i reportasjer de siste dagene satt søkelyset på politibudsjett i politiet og det har fra flere hold kommet uttalelser om bruken av politibudsjettet og at Politidirektoratet holder store beløp igjen til egen drift. En del av uttalelsene fremstår som unyanserte og feilaktige og vi ønsker derfor å gi et mer korrekt bilde av situasjonen.

Politiet har ett budsjettkapittel (med unntak av Politihøgskolen som får særskilt bevilgning) som skal dekke alle utgifter til politiets virksomhet, politidistrikt, særorgan og Politidirektoratet. Dette innebærer at bevilgningen skal dekke alle driftsutgiftene i politiet, men også investeringer, utviklingskostnader, nye IKT systemer mv. Det er Politidirektoratets rolle å fordele ressursene til politidistrikt og særorgan og også sørge for at det avsettes midler til felles utviklingstiltak i politietaten.

Over tid har det alt vesentlige av budsjettøkningen i politiet vært øremerket til løsning av spesielle oppgaver og til finansiering av nye politistillinger. Det har i svært liten grad blitt gitt bevilgning til å dekke økte driftskostnader i politietaten, som f eks økte tolkeutgifter, andre straffesaksutgifter, økte utgifter til IKT, nytt system for kommunikasjonskontroll, ny straffelov, økt avgift til Frontex mv. Blant annet har økte driftskostnader til det nye nødnettet økt med ca. 48 mill. kr i 2015.

I tillegg ble budsjettet for 2015 redusert med ca. 115 mill. kr i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i staten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De ovennevnte kostnadene er kostnader Politidirektoratet må finne inndekning for innenfor den totale budsjettrammen og pengene blir derfor holdt tilbake i direktoratet for å dekke disse utgiftene.

Vi erkjenner at politibudsjettet er stramt i 2015 og at politidistriktene må drive god styring for å holde seg innenfor rammen og skape gode resultater. Samtidig er det viktig å understreke at politiet har fått øremerket finansiering til mer enn 1000 nye politistillinger de siste 3 årene. Det har aldri vært så mange ansatte i politiet og politidekningen har aldri vært så høy som i 2015.

Når det gjelder Politidirektoratet er det riktig at utgiftene til drift av Politidirektoratet har økt de senere år. Dette er et bevisst valg og er basert på kritikk fra flere hold av hvordan Politidirektoratet har løst sine oppgaver (bl.a. Difis evaluering av POD i 2012, Gjørv-kommisjonen og Politianalysen.). Det har vært konkludert med at Politidirektoratet ikke har hatt den nødvendige kompetanse og kapasitet til å løse de oppgaver som forventes av direktoratet, bl.a. innen styring og ledelse, beredskap og sikkerhet, IKT og HR. Det er også vår oppfatning at både Stortinget og Justisdepartementet har delt mange av synspunktene som er kommet frem i disse rapportene.

Bemanningen og utgiftene til Politidirektoratet har økt de siste årene, og da særlig innenfor disse områdene. Dette har vært helt nødvendig for at vi skal kunne løse våre oppgaver på en tilfredsstillende måte og oppfylle vår oppdragsgiver krav om bedre og mer synlige resultat.

For å sikre en god ressursutnyttelse i etaten, arbeider vi med flere sentrale løsninger innenfor det administrative området for å effektivisere disse tjenestene og for å frigjøre ressurser til mer politikraft i politidistrikt og særorgan. Dette arbeidet er drøftet med politidistriktene og de ansattes organisasjoner og vi forventer at vi i løpet av 2016 og 2017 vil se tydelige resultater og en mer effektiv løsning av våre administrative oppgaver som følge av de beslutninger som er fattet. Dette vil gi styrket økonomisk handlingsrom for de 12 nye politidistriktene.