Feil om Tsjetsjenia-bok

INTERVJU: I forbindelse med Cappelens lansering av sin høstliste, mandag 20.august, lot jeg meg intervjue i flere medier. Avisene stilte med sine kulturjournalister på pressekonferansen og jeg stilte opp til intervju med alle som ønsket det i forbindelse med boken jeg har skrevet om Tsjetsjenia.

En avis valgte å ikke kontakte meg på pressekonferansen, men derimot noen timer senere, for å spørre om jeg kunne gi et intervju på Cappelen-festen på kvelden. Det burde jeg selvsagt ikke sagt ja til. Jeg burde forstått at journalisten og fotografen ikke ville klare koblingen: En alvorlig bok som har vært under arbeid i to år og fest og kjoler.

Grunnen til at jeg skriver dette er for å si at flere av mine utsagn som sto på trykk i Dagbladet 21.august ikke har falt slik de fremstår i avisen. Blant annet har jeg aldri sagt at jeg bodde «på skjult adresse i Moskva» eller at «jeg tror nok at de som har en hovedrolle i boka skal skrive under på at de har lest og ikke har noen innsigelser på innholdet – og at de ikke går til rettssak eller krever penger av oss».

Jeg sa at jeg ønsket at hovedpersonene skal få opplest det som står om dem, og ha anledning til å rette opp. Men grunnen til dette er deres egen sikkerhet og har ingenting med frykt for en rettssak å gjøre.

Den vanligste forberedelsen blant journalister før et intervju er å lese tidligere intervjuer. Jeg skriver dette for å unngå at disse feilsitatene formerer seg.

Jeg vil også benytte anledningen til å si at billedteksten er svært kvinnediskriminerende, og faller inn i mønsteret til Dagbladets dekning av meg som ofte, med noen unntak, handler om å redusere arbeidet mitt til noe uviktig, noe fjollete og flåsete.

Jeg har tatt opp de gale sitatene og presentasjonen med Dagbladets ansvarlige, så jeg trenger ingen beklagelse i avisen. Jeg vil til sist understreke at alle andre journalister, inkludert den utsendte fra Dagbladets nettutgave og konkurrenten i Akersgata, skrev sobre saker, korrekt sitert, som handlet om det vi snakket om.