EKTEPARET GBAGBO: Arkivfoto fra en seremoni i 2009. Foto: REUTERS/Luc Gnago/Files
EKTEPARET GBAGBO: Arkivfoto fra en seremoni i 2009. Foto: REUTERS/Luc Gnago/FilesVis mer

Feil om valget i Elfenbenskysten

Dagbladets artikkel er en krenkelse av ekteparet Gbagbos menneskerettigheter

Meninger

Den 26 desember 2014, skrev Torgeir P. Krokfjord en artikkel I Dagbladet om ekteparet Simone og Laurent Gbagbo med tittelen: «Hun var en av de mest fryktede kvinner i Afrika. Nå møter hun endelig for retten».

Med disse påstandene fanger forfatteren lesernes oppmerksomheten med sterke og feilaktige påstander, noe dette tilsvaret ønsker å påvise.

Krokfjord påvirker bildet av president Laurent Gbagbo og av hans kone på utilbørlig vis og uten kilder eller motforestillinger. Krokfjords artikkel står fram som en krenkelse av regelen om at den tiltalte er uskyldig til en domstol avsier dom. Denne regelen er en del av menneskerettighetserklæring 1948 godkjent av FN, og tilsier at man skal et rimelig grunnlag for drastiske påstander om en tiltalt.

I artikkelen knytter forfatteren presidentparet til 3000 dødsfall, til dødsskvadroner, som president Gbagbo og hans kone skal ha ledet, og så videre. Det ligger også en insinuasjon i at de ble arresterte i en «bunker i presidentpalasset av soldater.» Som en reaksjon på de feilaktige påstandene og inntrykkene som artikken gir, ønsker jeg å gjøre følgende presiseringer:

President Laurent Gbagbo ble valgt president i republikken i oktober 2000 på demokratisk vis. Atten måneder etter at han ble valgt, ble han utsatt for et kuppforsøk. Kuppet mislyktes, men utviklet seg til et opprør som tok kontroll over nordlige Elfenbenskysten. Der har opprøret holdt seg i mer enn åtte år, under medvirkning fra den franske regjeringen som satte inn styrker (Force Licorne). Slik ble dette opprøret aldri har avvæpnet, dette til tross for de mange avtaler mellom opprørerne og presidenten. Lederen av opprøret Guillaume Soro ble også utnevnt til statsminister av president Gbagbo, for å få fred i nord, uten at det hjalp. Opprøret hindret også et normalt forløp av presidentvalget 2010 i den delen som opprørerne kontrollerte (http://archives-lepost.huffingtonpost.fr/article/2011/01/23/2380563_crise-ivoirienne-le-rapport-de-thabo-mbeki-sur-sa-mediation.html).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det finnes mange bevis på nettet for vold mot tilhengere av president Laurent Gbagbo i denne delen av landet for å hindre dem i å stemme, f. eks. (http://www.nouvelle-dynamique.org/article-analyse-de-l-election-presidentielle-en-cote-d-ivoire-pour-comprendre-la-crise-politique-actuelle-partie-ii-66132714.html).  Det omtvistede valgresultatet ble brakt inn for forfatningsrådet i landet, i samsvar med Elfenbenskystens Grunnlov. Landets høyesterett diskuterte forespørsler fra kandidaten Laurent Gbagbo om uregelmessighetene i valggjennomføringen.

Etter at Høyesterett hadde vurdert valgresultatet og gjennomføringen, utpekte lederen av Høyesterett I samsvar med Grunnloven, president Laurent Gbagbo vinneren av valget, og innsatte ham som president 4. desember 2010. Hans motstander, Alassane Ouattara, den nåværende leder av Elfenbenskysten fikk da samme dag, bare timer senere lederen av den nasjonale valgkomiteen til å proklamere ham til president.

Lederen av valgkomiteen har ikke mandat til å utpeke en vinner, bare til å framlegge resultatet for forfatningsrådet, altså var det en grunnlovsstridig handling.

Ouattara begynte så å flytte sin egen hær, som allerede kontrollerte nord siden 2002, for å angripe de statlige institusjonene. Denne hæren ble støttet den franske hæren og FN med både logistikk og drift. Se den sør-afrikanske president Thabo Mbeki?s artikkel: http://foreignpolicy.com/2011/04/29/what-the-world-got-wrong-in-cote-divoire/ Det var soldater fra den franske hæren som arresterte president Laurent Gbagbo og hans kone i Elfenbenskystens presidentresidens, der flere presidenter har bodd, så det er ikke noen bunker.

Som man lett kan se, så oppstod volden etter valget, som forfatteren snakker om, ved at motstanderne av president Laurent Gbagbo nektet å følge demokratiske spilleregler. Man kan lett forestille seg at hvis det kom til en valgtvist i Kongeriket Norge, ville tvisten bli brakt til instansen som har grunnlovsfestet mandat i saken og vedtaket fra denne instansen ville binde alle. Dette er minimumskrav i et demokrati, gyldig både i Norge og i Elfenbenskysten.

Det er derfor ikke dødsskvadronene hvis eksistens har aldri blitt bevist, som er ansvarlig for vold etter valget. Det var avslaget fra den ene siden til å respektere loven og de demokratiske spilleregler som genererte denne volden. For å unngå konflikt, foreslo president Laurent Gbagbo at en internasjonal kommisjon ble bedt om å foreta en ny opptelling av stemmene (https://www.youtube.com/watch?v=bdBzUNWQcv8).

Dessverre ble forslaget avvist av motparten og av internasjonale instanser, også av FN, som noe tidligere hadde løst den Haitiske valgtvisten med ny opptelling. Nå har ICC (International Criminal Court) i Haag arbeidet i 3 år med å samle nok bevis for å avsi dom i saken mot president Laurent Gbagbo, noe som tydeligvis har vært vanskelig, saken har vært utsatt flere ganger i mangel på bevis, og en av de 3 dommerene har stemt for at saken skulle avvises.

Samtidig har mange organisasjoner i Elfenbenskysten og grupper i diaspora har sent mange klager mot den nåværende presidenten Alassane Ouattara som har begått mange forbrytelser helt siden 2002. Dette er dokumentert og fordømt menneskerettsorganisasjonene (http://www.civox.net/Amnesty-International-charge-Ouattara-Graves-abus-de-l-armee-ivoirienne-contre-des-partisans-de-Gbagbo_a2252.html).

Særlig i Afrika blir det reist tvil om ICC, som er så besluttsom i arbeidet for å bevise skyld hos president Laurent Gbagbo og hans støttespillere er upartisk, når de helt siden 2002 har oversett klagene mot den nåværende presidenten.

Krokfjords artikkel skrevet for og publisert i Dagblader kommer med ufunderte og ærekrenkende påstander mot president Laurent Gbagbo og hans kone Simone. Først bryter den prinsippet om at anklagede er uskyldige til det motsatte er bevist. Derfor ber vi forfatteren av artikkelen om å underbygge sine påstander, og vise til kilder. Vi krever at denne artikkelen blir offentliggjort under de samme betingelser som Krokfjords artikkel. Dette tilsvaret svar laget for og på vegne av president Laurent Gbagbo og hans kone.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook