Feil problemstilling, Simonsen

HVA HAR LIKESTILLING

og etnisk diskriminering med hverandre å gjøre? spør Marie Simonsen i Dagbladet 19. februar, og avslører både begrepsforvirring og liten innsikt i grunnleggende felles trekk ved all forskjellsbehandling. Skråsikkert konstaterer hun at Regjeringens forslag om et felles ombud for likestilling og diskriminering er et tilbakeslag for likestilling mellom kjønnene. Er hun blendet av sin egen fantasi om et «hevnmotiv»?

Likestilling handler ikke bare om kjønn, og diskriminering handler ikke bare om etnisitet. Diskriminering er et begrep for usaklig forskjellsbehandling på en rekke grunnlag. Alt likestillingsarbeid har sitt utgangspunkt i forekomsten av diskriminering - uavhengig av om grunnlaget er kjønn, etnisitet eller noe annet.

Simonsen bør ta bryet med å lese likestillingsloven og Holgersen-utvalgets utkast til ny lov mot etnisk diskriminering. Allerede av formålsbestemmelsene fremgår det at lovene gir Likestillingsombudet hjemmel for å drive pådriverarbeid. Finland har organisert lovhåndhever- og pådriverfunksjonene i et felles organ. Resultatet er ikke mindre vellykket enn hos oss. Flere andre europeiske land har slått sammen på tvers av diskrimineringsgrunnlag og funksjoner.

ALL DISKRIMINERING

handler i sin kjerne om en systematisk negativ vektlegging av visse egenskaper eller kjennetegn, som gir seg utslag i at noen blir behandlet mindre gunstig enn andre. På samme måte er det store likhetstrekk i metodikken for å slå tilbake diskriminering, både når det gjelder håndhevelse i enkeltsaker og pådriverarbeid for å fjerne holdninger og maktstrukturer som gjør forskjellsbehandling mulig. Et felles organ vil samle eksisterende og nye ressurser i et større og mer robust fagmiljø, som vil kunne gi et kvalitativt løft, økt synlighet og bedre virkemidler til å håndtere sammensatt diskrimineringsproblematikk.