Feilaktig om Australia

INNVANDRING: Dagbladets artikkel Spill som kultur (1/11 2005) inneholder en rekke feilaktige opplysninger som er egnet til å villede avisas lesere om Australias innvandrings- og flyktningpolitikk.Som alle med kjennskap til Australia er vel vitende om, er dette et land bygd på innvandring. I så måte har vi en stolt historie: Vi har tatt imot mennesker fra omtrent 200 land, og vi har akseptert mer enn seks millioner migranter siden den andre verdenskrig.I samme periode har vi gitt opphold til mer enn 640 000 personer på humanitært grunnlag, og sammen med USA og Canada topper Australia lista over land som tar imot overføringsflyktninger (kvoteflyktninger). Nå sørger vi for en årlig gjenbosetting av omtrent 13 000 flyktninger og mennesker med opphold på humanitært grunnlag - de aller fleste fra Afrika, Midtøsten og Asia.Vårt program for gjenbosetting nyter en høy grad av oppfølging og integrering i lokalsamfunnet.

NÅR DET GJELDER asylsøkere, kommer de fleste til Australia på lovlig vis og får bli til søknaden deres er ferdig behandlet. Mennesker som kommer ulovlig, enten de er asylsøkere eller ikke, blir internert mens spørsmålet om de skal få opphold blir vurdert. Hvis det viser seg at de ikke har rett til å bli boende og må ut av landet, holdes de internert helt fram til avreisen.Alle som kommer ulovlig til Australia og blir internert, men som seinere blir innvilget beskyttelse i henhold til våre internasjonale forpliktelser, blir bosatt i et lokalsamfunn.I motsetning til det som blir påstått i artikkelen, er den prosentvise andelen av asylsøkere som faller inn under flyktningkonvensjonen, høyere i Australia enn i mange europeiske land. Selv for mennesker som ikke anerkjennes som flyktninger i henhold til konvensjonen, fins det en rekke muligheter til å bli boende i Australia.

DE FLESTE SOM holdes internert, er personer som blir i landet etter at deres midlertidige oppholdstillatelse er gått ut eller som arbeider uten myndighetenes tillatelse. Internering av kvinner og barn er alltid siste utvei. Woomera interneringssenter har ikke vært i drift på en stund, og det er til tider blitt lettere for pressefolk å besøke andre slike sentre. Ingen av disse har væpnede vakter, og piggtråd blir bare brukt innenfor bestemte områder hvor det kreves en høy grad av sikkerhet. De internerte kan delta i meningsfylte aktiviteter og oppnå tilleggsgoder, men de blir ikke tvunget til å arbeide.Vi ville mer enn gjerne ha gitt denne informasjonen til Dagbladets journalister hvis de hadde tatt seg bryderiet med å kontakte oss.