Feilaktig om PALS

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

SKOLEN: Sigrun Tømmerås bekymrer seg i Dagbladet 26. juli over at det i diskusjonen om PALS, en pedagogisk metode for å redusere problemoppførsel i skolen, ikke blir tatt hensyn til at mange barn som viser slik oppførsel er utsatt for overgrep. Men dette er to forskjellige diskusjoner.PALS og andre metoder som bruker «token economies» bidrar ikke til å forsterke resultater av overgrep. De gjør heller ikke mennesker lydige og føyelige. Det de gjør, er å gi barnet evne til å vise oppførsel som passer i undervisningssituasjoner. Det er en populær, gal og trist myte at disse metodene er en form for dressur. Hensikten med dressur er å fjerne naturlig oppførsel som er i konflikt med et snevert mål om hvordan man vil at et menneske eller dyr skal oppføre seg. Vil man ha en rebell eller en slave, bruker man dressur. Hvis målet er et menneske som behersker det å sette seg ned for å lese eller diskutere, og deretter ta konsekvensene av kunnskapen til å bli revolusjonær marxist eller samfunnsstøtte, er metoder som PALS mer egnet.Mange overgrepsutsatte sliter med at den oppførselen som de har lært seg hjemme kommer i konflikt med den oppførselen som fungerer best på skolen. Det blir vanskelig å vise dem tydelig nok hva som er forventet. PALS er utmerket til nettopp dette. Med PALS lærer barna mer, ikke mindre. Det dreier seg ikke om grensesetting, men å vise hvor grensene går, og PALS dreier seg slett ikke om tvang. Mennesker som har vært utsatt for overgrep har naturligvis flere behov enn dette, men disse behovene er ikke i konflikt med PALS, snarere tvert imot.De fleste barn som ikke kan oppføre seg på skolen, har ikke vært utsatt for overgrep (i snever forstand, mangt kan kalles overgrep), derfor er det ikke naturlig å trekke fram dette i en generell diskusjon. Dette har ikke med kunnskap om vitenskap å gjøre, men om kunnskap om verden. At skolen ikke fanger opp mobbeofre, mobbere, overgrepsutsatte, omsorgssvikt, alkoholikerbarn og den i rene tall største problemgruppa, som er de depressive barna (disse gruppene er naturligvis overlappende), er en annen og svært viktig diskusjon. Det er diskusjonen om hvordan det skal gjøres også. Jeg er svært interessert i Djupedals svar.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer