Feilbruk av schizofreni

Ord hentet fra psykiatrien blir brukt i daglig tale, og oftest i nedsettende betydning.

ORDET SCHIZOFRENI

blir i økende grad brukt i media som betegnelsen på noe negativt. Forfatteren Anne Holt sier i en kronikk i Dagbladet 20. januar 2004 om De store forlagenes fallitt: «Denne schizofrene holdningen får selvsagt en rekke uheldige konsekvenser.»

Komikeren Otto Jespersen sier i et intervju i Magasinet, Dagbladet 23. september 2003: «Ja, jeg har masse grenser, jeg. Jeg er ikke en sånn psykotisk gal mann som bare er opptatt av å provosere.» Aftenposten har 11. februar i år uthevet ordet schizofren på førstesiden slik at det fungerer som et blikkfang i en reportasje om Israelske bosettere som bruker dette ordet om statsminister Sharon fordi de må flytte. Det kjente utenriksmagasinet Foreign Affairs annonserer på forsiden i sitt februarnummer i år en artikkel med ordene The Schizophrenic Saudi State, mens overskriften på artikkelen inne i bladet er noe helt annet. «Regjeringen er schizofren» sier SV-representant Øystein Djupedal i Aftenposten 8. mai 2003 om uenighet mellom to statsråder. «Schizofren og selvmotsigende byplanlegging» er en overskrift i Aftenposten litt lengre tilbake i tid.

DIAGNOSEBEGREPET

hentet fra psykiatrien blir brukt i daglig tale, og som oftest i nedsettende betydning. Dåre, sinnssyk, hysterisk, manisk, schizofren, paranoid og psykotisk er bare noen eksempler på ord som gjennom tidene har blitt skjellsord på folkemunne. I dagligtale har schizofren blitt ensbetydende med sprikende og selvmotsigende holdninger. I tillegg er det en utbredt misforståelse at den psykiatriske diagnosen betegner en splittet personlighet. Ordet schizofreni ble brukt av psykiateren Eugen Bleuler omkring 1911, og det var ikke en splittet personlighet som lå til grunn for valg av ord, men et forsøk på å beskrive med ett enkelt ord en komplisert mental tilstand og fungering. Schizofreni er en sykdom som arter seg svært forskjellig for de som får diagnosen.

Mye har skjedd siden sinnssykevesenets dager når det gjelder folkeopplysning og åpenhet rundt psykiske lidelser, men likevel er uvitenheten stor, og den stigmatiserende holdningen vedvarer. Psykiatriske pasienter møter disse holdningene i så mange sammenhenger, som i boligkø og på arbeidsmarkedet og ute blant folk.

AVSTIGMATISERING

er det som står høyest på ønskelisten for mange mennesker med psykisk lidelse, og som de tror vil gi dem et bedre liv. Mennesker som har opplevd psykoser eller fått diagnosen schizofreni, vil sjelden fortelle andre enn de aller nærmeste om det. Naboen, de andre i sangkoret eller den nye kjæresten til lillebror, får ikke vite om det. Men vi vet raskt når noen har fått kreft eller et hjerteinfarkt. Selv innenfor behandlingsapparatet kan pasienten kvie seg for å snakke åpent.

Opplever du å bli diskriminert eller at folk tillegger deg negative egenskaper, blir du usikker. Selvsikkerhet og god selvfølelse er viktig for å ha styrke til å be be om god behandling og for egen tilfriskningsprosess. Derfor er arbeid mot diskriminerende holdninger viktig.

HVORDAN

skal en få dette til? I mars åpnet ustillingen «Art against Stigma» i Oslo. En utstilling som retter fokus på stigmatisering av psykiske lidelser. Dette er den første litt større og direkte fokuseringen på diskriminerende holdninger mot mennesker med psykiske lidelser som vi kjenner til. Rundt i verden finnes det organisasjoner og kampanjer som jobber aktivt mot diskriminering av mennesker med psykiske lidelser. I England har de SANE med prinsen av Wales som sin høye beskytter. I USA StigmaBusters. BBC News hadde en stor kampanje i 2002 for å få slutt på stigmatisering. De brukte undergrunnstasjonene til en stortstilt opplysningskampanje. Den britiske psykiater-organisasjonen engasjerte seg aktivt, med en opplysningskampanje mot diskriminering i 2003.

Det finnes mange andre større eller mindre organisasjoner rundt i verden som engasjerer seg. De har alle det til felles at deres aktivitet retter seg mot diskriminerende ordbruk. StigmaBusters har StigmaBuster Alert, som er et meldesystem via e-post. De gir månedlig meldinger om diskriminerende ordbruk og kopling ord- bilder i reklame, i filmanmeldelser, platetitler, aviser og magasiner. Medlemmene blir oppfordret til å sende mail til opphavspersonen om å stoppe ord- eller billedbruken. Hadde de vært her i Norge hadde Anne Holt og Otto Jespersen blitt overstrømmet med mange tusen mail etter sitt ordbruk. Da hadde de sikkert ikke brukt de adjektivene eller adverbene mer.

HER HJEMME

har vi ikke noen organisasjon som fokuserer aktivt på diskriminering. Hverken Mental Helse, Landsforeningen for Pårørende, Rådet for Psykisk Helse eller Norsk Psykiatrisk Forening har et aktivt engasjement mot diskrimenerende holdninger og ordbruk. De driver alle med god opplysning om psykiske lidelser og har gode formuleringer på at antidiskriminerende arbeid er viktig. Men det er ingen synlig aktivitet.

Kronprinsregent Haakon Magnus sa i sin nyttårstale at det er viktig å jobbe med å fjerne stigma omkring psykiske lidelser. Det er bra. Men det trengs nok mye mer engasjement for å få fjernet holdninger og diskriminerende ordbruk. Når de ovennevnte sitater får passere uten at noen tar fatt i det, forteller det at her gjenstår det mye arbeid!

Homofile og HIV/AIDS-syke er andre grupper som i vår tid har vært utsatt for diskriminerende holdninger. Store mediekampanjer har klart å motvirke dette. For de homofile har det hatt stor betydning at så mange kjentfolk har vist åpenhet. Psykiatrien mangler denne drahjelpen for holdningsendringer.

DEN NEDSETTENDE

bruken av ordet schizofreni motarbeider holdningsarbeidet. Vi tror ikke denne «feilbruken» av ordet schizofreni er bevisst. Anne Holt slo for eksempel et hederlig slag for avstigmatisering av lesber i Team Antonsen. Men hennes negative beskrivelse av forlagsredaktørenes schizofrene holdning, gjorde det ikke lettere å leve med diagnosen schizofreni.

DET ER VIKTIG

med en mer offensiv holdning til stigmatiserende ordbruk. Det finnes mange måter å gjøre dette på. Vi tror det er viktig at en uavhengig gruppe tar fatt i dette, og involverer et bredt lag av folk; pasient, media, behandler og juss. Regjeringen og helsedepartementet burde utlyse en kampanje for dette, hvor de bidro med pengene, men hvor tildeling av oppdraget skjedde etter en reell konkurranse om det beste forslaget. Media kan engasjere seg lenge før; redaktører har ikke bare et ansvar for innholdet men også for ordbruk.

Psykiatriske pasienter blir oppfordret til åpenhet. Vi kjenner mange som daglig kjemper for å våge seg ut av isolasjonen, men som mister motet. Vi har erfart at stigmatiserende språkbruk som opprettholder myter om mennesker med psykisk lidelse er en av de tingene som gjør det vanskelig.