Feilfri Phoenix

Det er på tide å fiske fram frankofilien. Med «Alphabetical» har Phoenix gitt ut en av årets beste plater.

CD: Da Thomas Mars, Deck D'Arcy, Laurent Brancowitz og Christian Mazzalai for fire år siden debuterte med albumet «United», havnet den på underlig vis i chill-hylla sammen med label-kompisene Air. «United» ble den alternative søndagsplata for dem som foretrakk Steely Dan framfor Buddha Bar. På tross av «Lost In Translation»-klassikeren «Too Young» var det likevel et ganske ujevnt album.

Men det er altså fire år siden. I mellomtida har Phoenix satt av tid til å foredle sin franske forstadsrock. Og ikke bare har de naturlige popstjernenavn som kunne fått selveste Mötley Crüe til å vri seg av navnemisunnelse. Med «Alphabetical» har de gitt ut en av årets beste skiver. Med vokalist Thomas Mars' henslengte varme og bandets senete sjarm, blir albumet like tiltalende som en skyfri himmel. Men så åpner det også med et solstreif av en singel. «Everything is Everything» er en studie i rufsete retrorock. Faktisk høres det ut som om Phoenix har bygd opp skiva rundt Thin Lizzys «The Boys Are Back In Town», for så å fjerne den seinere.

Nydelige «Victim of A Crime» kan minne om Cameron Crowes hyllest til syttitallsrocken i «Almost Famous». For selv om «Alphabetical» tidvis er fantastisk oppløftende, er tekstene forbausende illusjonsløse. Livet er bittersøtt og småkynisk, men likevel ganske vakkert.

I en perfekt verden hadde «Alphabetical» vært oppfølgeren til The Strokes' «Is This It». I stedet burde det bli albumet som får amerikanerne til å like franskmenn igjen.

OPPLØFTENDE: Like tiltalende som en skyfri himmel, skriver Dagbladets anmelder om Phoenix' cd «Alphabetical». Vokalist Thomas Mars bak, gitarist Christian Mazzalai foran.