LIVSTIDSDOM:  Den uiguriske økonomiprofessoren Ilham Tohti ble denne uka dømt til fengsel på livstid for sin opposisjon mot kinesernes harde framferd i Xinjiang-regionen. Myndighetene forveksler nasjonalisme med separatisme og terrorisme. Foto: Reuters / NTB Scanpix
LIVSTIDSDOM: Den uiguriske økonomiprofessoren Ilham Tohti ble denne uka dømt til fengsel på livstid for sin opposisjon mot kinesernes harde framferd i Xinjiang-regionen. Myndighetene forveksler nasjonalisme med separatisme og terrorisme. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

Feilslått krig mot terror

I Kinas Xinjiang-region blir muslimer mistenkeliggjort som separatister og behandlet som potensielle terrorister.

Kommentar

Denne uka dømte en kinesisk domstol i den vestlige regionen Xinjiang en uigur-nasjonalist til fengsel på livstid og konfiskerte all hans eiendom. Da dommen mot den 44-årige forfatteren og økonomiprofessoren Ilham Tohti falt, skrev folk på sosiale media: «Den 23. september skapte kinesiske myndigheter en uigurisk Nelson Mandela».

Ilham Tohti ble dømt for å ha «oppfordret til separatisme». På nettstedet Uighurbiz.net har han skrevet og redigert artikler som er kritiske til Kinas politikk i den autonome regionen Xinjiang. Der er halvparten av befolkningen uigurer, tyrkiskspråklige muslimer, som føler seg marginalisert av innflyttede han-kinesere.

Uigurene, som kaller sitt «land» Øst-Turkestan, ønsker i likhet med tibetanere økt selvstyre. Noen av dem er uttalte separatister, og enkelte ytterliggående grupperinger bruker voldelige metoder mot regionens han-kinesiske tjenestemenn som de betrakter som kolonister. Dermed har den kinesiske kommunistledelsen i Beijing systematisk satt et likhetstegn mellom nasjonalisme og terrorisme.

Når Kina nå - som resten av verden - intensiverer sin «krig mot terrorisme», er de i ferd med å gjøre vondt verre. Undertrykkelsen av uigurenes muslimske kultur, under påskudd av å demme opp for islamistiske terrorister, rammer vanlige folks liv.

Det sies at i regionhovedstaden Urumqi er avstanden kortere til Islamabad enn til Beijing, i alle fall kulturelt sett. Uigurenes islam har tradisjonelt vært åpen og uortodoks; gatebildet i Urumqi har hatt et kosmopolitisk preg og det har vært langt mellom slørene og skjeggene. Nå er det i ferd med å endres radikalt. Uiguriske kvinner som har begynt å dekke seg til, sier det er en politisk ytring. Sløret brukes som et nasjonalistisk symbol, snarere enn et religiøst.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De han-kinesiske makthaverne har reagert tilsvarende. Under årets ramadan ble muslimske studenter, lærere og andre offentlige ansatte nektet å faste og å delta i religiøse aktiviteter. Enkelte steder ble det forbudt med muslimske hodeplagg på sykehus, skoler og i banker; det ble oppført kontrollposter for å håndheve forbudet. Fra andre steder er det rapportert om at kvinner med slør og menn med skjegg ble nektet adgang på offentlige busser.

Pisken kommer med en gulrot. I begynnelsen av september ble det utlovet en belønning på 10000 kroner årlig i fem år til par som gifter seg utenfor sin etnisitet - en uigur-kvinne som gifter seg men en han-kinesisk mann eller omvendt. Barna deres skal garanteres gratis utdannelse fra barnehage til videregående. Helsetjenestene deres blir sterkt subsidiert. En tilsvarende politikk skal også gjennomføres overfor den tibetanske minoriteten.

Ifølge offisiell kinesisk retorikk skaper slike blandingsekteskap «positiv energi» og bidrar til å oppfylle president Xi Jinpings «kinesiske drøm».

I 2011 lanserte myndighetene et såkalt «Prosjekt skjønnhet» for å forebygge utbredelsen av hijab og burka. Prosktet henvendte seg direkte til uiguriske kvinner og oppfordret dem til å «vise sine pene ansikter og la sitt vakre hår flagre i vinden». I den forbindelse ble lokal mote- og kosmetikkindustri sponset. Statlige media viste propagandafilmer som fremmet likestilling mellom kjønnene.

På en annen - og litt mindre velvillig - side har det kinesiske lederskapet nylig lansert en ettårskampanje for å «verne om stabilitet og resolutt forhindre ondartet vold og terroristangrep». Kampanjen kommer etter en bølge av dødelige angrep både innenfor Xinjiang og i andre deler av Kina. Terrorangrep har forekommet både på Tiananmenplassen i hjertet av hovedstaden Beijing og spektakulære knivangrep har skjedd sør i Kunming.

Bare i løpet av den første måneden etter lanseringen av antiterror-kampanjen rapporterte myndighetene at 380 personer er arrestert, 13 er henrettet og 32 voldelige terroristceller er sprengt. Disse tallene kan indikere at myndighetene kaster et altfor finmasket nett over uigurene. I nettet går vanlige folk som er alt annet enn terrorister. Det øker spenningen i området, øker motstanden mot Beijing-styret og øker folks dragning mot et muslimsk ikke-kinesisk fellesskap.

Når kampen mot terror kan sies å mislykkes i Kina, er det fordi vanlige folk forfølges og straffes for sine ytringer. Professor Ilham Tohti er det ferskeste eksempelet. Derfor nekter folk å bidra til å gi myndighetene opplysninger om potensielt ekte terrorister.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook