Feilslåtte forhandlinger

Ingress

Meninger

Elefanter og arge lærere glemmer aldri. Og nederlaget fra i fjor sommer kommer nå tilbake som en glefsende hund og biter Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied i leggen. Det var Lied som den gang anbefalte meglerens løsningsskisse til arbeidsavtale, et forslag 73 prosent av medlemmene stemte nei til. Ønsket om samlet front i den kommende streiken gjorde at det interne oppgjøret måtte vente. Helt fram til nå.

Nå viser en undersøkelse at 95 prosent av medlemmene mener at Utdanningsforbundets ledelse burde skjønt at utkastet til avtale, som ville binde lærernes arbeidstid til skolebygningen i langt større grad enn før, ville være umulig å svelge for en lærerstand som allerede følte seg mistenkeliggjort av sin arbeidsgiver. Sentralstyret har også vedtatt en uttalelse der de sier at forbundsledelsen burde forstått sine medlemmer bedre og ikke anbefalt løsningsskissen. Lied har ikke sagt om hun stiller til gjenvalg.

Det er ikke rart at det har vært vanskelig å sette strek over sommerens brudulje. Den som skal være en god forhandler, må vite hva som er mulig å kjøpeslå med og hva som ikke er det. De må identifisere hvilke slag som er viktige for motparten å vinne og som de selv kan tåle å tape, og omvendt. Ingen får det helt som de vil, men noen nederlag er til å leve med. Andre er det ikke. Det var her Lied feilbedømte situasjonen, og med dét, sine egne medlemmer. Dette var dårlig diplomati. Naturligvis vil Utdanningsforbundets medlemmer synes det er problematisk å være representert av noen som synes å rette seg mer etter motpartens prioriteringsliste enn lærernes egen.

Likevel var det ikke så uheldig, sett fra lærernes perspektiv, at det ble konflikt, opprør og streik. I de mange, temperamentsfulle avisinnleggene som ulmet gjennom de varme sommerdagene, fikk lærerstanden behørig anledning til å fortelle et bredt publikum om hvorfor de mente arbeidsdagen deres skilte seg fra andres, og hvorfor krav som kan stilles på en annen arbeidsplass, kan fungere som uhensiktsmessige snubletråder i en lærerhverdag. Slik sett satte Lied lærernes sak tungt på dagsorden. Men hun gjorde det ved å feiltolke den og selge den for billig, ikke ved å kjempe for den, selv om hun til slutt, og for seint, også gjorde dét.