FORTSETTER FESTEN: Det er ikke slik at antall voldstilfeller går ned selv om skjenketida blir avkortet – den forflytter seg dit de overberusede bråkmakerne drar for å fortsette festen, skriver Rune haugen. Foto: Sara Johannessen / NTB Scanpix
FORTSETTER FESTEN: Det er ikke slik at antall voldstilfeller går ned selv om skjenketida blir avkortet – den forflytter seg dit de overberusede bråkmakerne drar for å fortsette festen, skriver Rune haugen. Foto: Sara Johannessen / NTB ScanpixVis mer

Feilslått alkoholpolitikk legger til rette for flatfylla

Politikere kommer og går, men den manglende evnen til å tenke nytt består. 

Meninger

Etter å ha jobbet i restaurantbransjen i tre tiår og forholdt meg til alkoholpolitikk utformet av politiske konstellasjoner i helrød, sentrumsfarget, rødgrønn og blåblå, er skjenketider utvidet, innskrenket, utvidet for så å bli innskrenket igjen. Politikere kommer og går, men den manglende evnen til å tenke helt nytt består.

En annen ting som forblir ved det samme, er flatfylla i helgene. Den er like urnorsk som brunosten og tilsynelatende mer overlevelsesdyktig enn en kakerlakk. En skulle nesten tro den var en integrert del av den norske kulturen og folkesjela, men det er selvsagt bare en flåsete talemåte. I utgangspunktet har vi de samme menneskelige forutsetningene til å drikke oss stupfulle og lage kvalm som hvilken som helst annen statsborger, men like fullt er flatfylla nesten å regne som et særnorsk fenomen, og mye av årsaken mener jeg bestemt ligger i en feilslått alkoholpolitikk.

I Norge handler nemlig det meste av debatten knyttet til alkoholrelatert vold om reduserte åpningstider, som gir et altfor lite nyansert bilde av den faktiske situasjonen. Jeg mener vi heller må se på sammenhengen mellom mengden alkohol i blodet og rusrelatert vold, enn når den rusrelaterte volden utøves. At skjenkenæringen står for bare 10–15 prosent av totalkonsumet av alkoholen, bekrefter mye av tesen jeg har kommet fram til gjennom tretti års erfaring i bransjen; det er mengden alkohol som drikkes før gjestene ankommer utestedet, og ikke åpningstidene som er roten til problemet. På utestedet drikkes det tross alt i kontrollerte omgivelser, og er man for full skal man nektes servering.

Politikere, politi og bransjen ønsker det samme: Vi vil alle flatfylla til livs. De færreste som driver et utested blir rike av det. Vi jobber kvelder og netter, helger og helligdager fordi vi er genuint opptatt av å skape en sosial arena der folk kan møtes, spise, drikke og kose seg. Når folk er stupfulle, ødelegger det for alle. Folk kvier seg for å oppsøke utesteder og næringen taper omsetning i takt med at trivselsfaktoren forbrenner fortere enn alkoholen. Politiet må bruke store ressurser på å holde gatene trygge, lempe folk i fyllearresten, tilkalle ambulanse, skrive ut bøter for offentlig urinering og det som verre er. Men alkoholpolitikk må handle om mer enn et klokkeslett, og vi må derfor gå mye grundigere til verks i lovverket.

For det er ikke slik at antall voldstilfeller går ned selv om skjenketida blir avkortet – den forflytter seg dit de overberusede bråkmakerne drar for å fortsette festen. Så selv om statistikken ser penere ut i og omkring skjenkesteder, er tallene like sørgelige sett under ett.

Nå er det heldigvis ikke slik at vi trenger å finne opp kruttet, det er bare å se til våre svenske naboer. I Sverige er det en nedre aldersgrense på 18 år for å komme inn på et skjenkested, og skjenkestedet kan søke om bevilgning på brennevin, vin og øl i alle klasser, mens det er 20 års aldersgrense for å kjøpe alkohol uansett styrke på Systembolaget. Dette fordi myndighetene ikke har kontroll på hvor mye som kjøpes der og hvor alkoholen skal nytes. Av samme grunn får man ikke kjøpt øl sterkere enn med 3,5 prosent styrke i dagligvarebutikkene.

I Norge er det en nedre aldersgrense på 18 år for å komme inn på et skjenkested, og skjenkestedet kan da ikke selge alkohol sterkere enn 21,9 prosent. Vinmonopolet har den samme differensieringen på salg av alkohol, og i dagligvarebutikkene kan som kjent en 18-åring kjøpe en kasse øl med 4,7 prosent for å sikre helgefylla. En trenger ikke å være et matematisk geni for å skjønne at mengden alkohol i blodet blir betraktelig mindre før du entrer et utested i Sverige, og i så måte er Høyres kuvending vedrørende salg av sterkøl i dagligvarebutikken det smarteste som er gjort i norsk alkohollovgivning i moderne tid.

Å besøke et utested i Sverige med en nedre aldersgrense på 18 år og brennevinsbevilgning, oppleves veldig annerledes enn i Norge der aldersgrensen er den samme. I Sverige får man en mye bredere aldersspredning på gjestene og det er utestedets art som musikk, design og beliggenhet som blir avgjørende for hvilket utested du besøker og ikke om hvorvidt du får kjøpt deg en konjakk eller ei til kaffen, eller det faktum at en haug med vorspielfulle18-19-åringer oppfører seg som en flokk apekatter i en bananplantasje.

På vårt restauranthus ønsker vi å gi et tilbud til alle, og derfor hender det at vi arrangerer både studentkvelder, russetreff og afterski med 18 års aldersgrense. Jeg er fullstendig klar over at det finnes mange 18-19-åringer som ikke går bananas ute, men arrangementene får meg like fullt til å revurdere både yrkesvalg og Darwins evolusjonsteori hver eneste gang. Å forklare unge mennesker at det ikke er ok å kaste snusklyser i taket eller å spy på skoene til han som står ved siden av deg, er utmattende og føles litt meningsløst ut når vennegjengen synes dette er hylende morsomt. Eldre gjester skyr – med rette – disse arrangementene, og med lovverket i hånd stimulerer vi dermed denne aldersgruppen og utestedets art blir av mindre betydning.

For å forebygge og forhindre alkoholrelatert vold og skader på utesteder, ble STAD – prosjektet grunnlagt i 1995. STAD er en forkortelse for «Stockholm forebygger Alkohol- og Drogproblem», og begynte som en omfattende virksomhet i den svenske hovedstaden, hvorpå ett av elementene rettet seg mot utelivet.

STAD er et tverrfaglig forskningsprosjekt som baserer seg på alkoholloven. Metoden går kort fortalt ut på et mer synlig politi, påpasselige vakter og ansatte i restaurantnæringen som er kurset.

I 1996 gjennomførte STAD en studie der de sendte ut skuespillere på byen for å opptre som overberusede gjester, hvorpå 96 prosent av bartenderne i Stockholm serverte øl til åpenbart påvirkede personer. Ni år seinere, var tallet 16 prosent. Antall voldstilfeller har gått kraftig ned, og det som begynte som et Stockholms-prosjekt har nå spredt seg nasjonalt og internasjonalt – også til norske kommuner. Men det hjelper ikke så lenge Norsk lov fortsatt legger til rette for flatfylla, og skal vi nærme oss den svenske STAD-metoden, må det en lovverksendring til.

Dersom vi mener alvor med å få bukt med flatfylla, bør vi gjøre som svenskene og ikke tillate salg av alkohol som er sterkere enn 3,5 prosent i dagligvarebutikkene, i og med at alkoholinnholdet er lavere, kan dette selges i butikkenes fulle og hele åpningstid. Det bør etableres flere og gjerne større vinmonopol. En enhet alkohol på skjenkesteder bør endres fra 4 cl til 3 cl, og laveste aldersgrense på utesteder bør senkes til 18 år uansett hva gjesten vil konsumere. På den måten vil folk være mindre påvirket når de oppsøker utestedene og mindre påvirket når de forlater utestedet. En enhet brennevin på 3 cl blir betraktelig rimeligere enn 4 cl og vil stimulere folk til å oppsøke utestedene tidligere der de kan drikke i kontrollerte omgivelser. Skjenkestedene vil få en mye større aldersspredning på gjestene noe som i mitt ikke-akademiske hode vil bidra til at folk oppfører seg som «normale berusede» mennesker.

Men alt dette forutsettes av at det settes av midler til mer synlig politi, kursing av ansatte i restaurantbransjen og hyppige kontroller slik at lovverket overholdes til punkt og prikke. For når alt kommer til alt er det bare et lavere alkoholinntak som vil senke antall rusrelaterte voldstilfeller. Først da vil vi få en ansvarlig og helhetlig alkoholpolitikk som gjør skjenkestedene til en sosial arena der alle kan hygge seg og føle seg trygge.