Feiret Yunus med stjerneshow

Høydepunktene, stemningen og stjernene fra Nobelkonserten i Oslo. Se bildene!

OSLO SPEKTRUM (Dagbladet.no): Det plateaktuelle britiske bandet Simply Red fikk æren av å åpne årets Nobelpris-ball i Oslos storstue.

Det ble en miks av gammelt og nytt med de to hitlåtene «Something Got Me Started» og «Stars», samt den nye singelen «So Not Over You».- Det er en ære å få være her å synge i forbindelse med utdelingen av verdens mest prestisjefylte pris, sa bandets frontfigur, krølltoppen Mick Hucknall.

Se bildene fra nobelkonserten her!

Æret på arabisk

Etter Simply Red var det tid for arabiske rytmer. En musikalsk fyrverkeri ble detonert på scenen da den egyptiske artisten Hakim, som spiller kjente folketoner i ny innpakning med heftige rytmer, satt i gang.

Sendingen fra Oslo Spektrum blir sendt ut over hele verden, og Hakim valgte å hylle sin trosfelle på arabisk. Få i salen forstod hva han sa, med han fikk sitt budskap ut til de mange tv-seerne som ikke snakker engelsk.

Det neste innslaget ble høydepunktet før pausen. Da entret sangerinnen Renée Fleming salen og det var tid for kveldens første klassiske innslag.

Kveldens høydepunkt

Stemning i storstua: Britiske Simply Red fikk æren av å åpne kveldens fredspriskonsert i Oslo Spektrum. Foto: EIRIK HELLAND URKE
Stemning i storstua: Britiske Simply Red fikk æren av å åpne kveldens fredspriskonsert i Oslo Spektrum. Foto: EIRIK HELLAND URKE Vis mer

Uten noen instrumenter å støtte seg til bredte en klokkeklar sopranstemme seg utover salen, helt opp til den øverste bjelken i taket. Den fløyelserene stemmen fikk nok de fleste hårstrå i salen til å reise seg.

- Å få synge her i kveld er en glede for meg. Hva som gjør denne prisen så stor i forhold til alle andre priser, er at ordet fred er knyttet til den, sa Fleming.

- Muhammad Yunus har tent håpet i meg igjen. Han har fått meg til å tro på min barndoms uskyldsrene tro om at fred faktiske er mulig å oppnå. Nå er det opp til oss alle å sørge for at årets vinner ikke går alene med videre, sa Fleming til full applaus.

Så sang hun «Never Walk Alone» og høstet kveldens største og lengste applaus, mens publikum plystret og ropte på mer.

Mer ble det ikke, men i stedet fikk de med billetter høre populære John Legend. Fra klassisk gikk det over i soul og groove og de to hitlåtene «Save You» og «Used To Love You».

Fredsmannen

Deretter kom en annen legende på scenen, nemlig Yusuf, bedre kjent som Cat Stevens.

Som alle andre var han glad for å delta, og sa at han ikke hadde gjort mye slikt arbeid på en stund. Yusuf understreket viktigheten av vinnerens arbeid med å bekjempe fattigdom.- Å bekjempe fattigdom er essensielt for å kunne skape fred, sa Yusuf og mottok applaus før han sang klassikeren «Peace Train».

Foto: EIRIK HELLAND URKE
Foto: EIRIK HELLAND URKE Vis mer

Etter pausen oste det av heftige rytmer da åtte dansere snurret rundt den karibiske stjernen Rihanna fra Barbados. 18-åringen sang «S.O.S», og nummeret var uten tvil det mest sexy av dem alle. Deretter fikk Kringkastingsorkesteret vist seg frem med en lang musikalsk introduksjon til Rihannes neste låt «Unfaithful».

Norges bidrag

Fredspriskonserten er alltid en gylden mulighet for en norsk artist å vise seg frem internasjonalt. I år var det Morten Abel som fikk sjansen og han kjørte på slik han alltid pleier, med godt humør og fengende låter.

Enkelte kvinner i salen klarte ikke å holde seg på stolen og spratt opp og danset i vei til Abels rockede rytmer.

Pinlig øyeblikk

Kveldens nedtur var Mexicos bidrag. Artisten Paulina Rubio er stor i sin verdensdel, men hun passet aldri helt inn i showet. Vrikkende i et glinsende miniskjørt med vind i krøllene, minnet hun mest av alt om Carola i en vulgær utgave.

Musikken minnet heller om et svakt bidrag til den internasjonale finalen i Grand Prix. Det finnes mange flotte artister fra Sør-Amerika. Neste år bør arrangørene lete bedre enn hva de klarte i år.

Et av årets mest spennende innslag var den amerikanske countrymusikeren Wynonna. For nordmenn flest er hun ukjent, men i USA er hun en av landets ledende sangerinner. I stedet for å satse på countrystilen ga hun alt og åpnet med låta «At Last», udødeliggjort av Dinah Washington.

Wynonna innrømmet også fra scenen at reportoaret hennes for kvelden var noe uvant, men hun taklet det glimrende. Hun sendte en hilsen hjem til statene og fleipet med sangvalget sitt. Så tok hun sats og forsøkte seg på «Ave Maria».

Det ble en mer rusten versjon enn den man er vant å høre når operasangerinner lufter sine stemmebånd, men absolutt flott å lytte til.

Vinnerens favoritter

Blant kjente verdensstjerner fikk en gruppe på 15 dansere fra Bangladesh vist seg frem. De danset et stykke kalt Peacock Dance (Påfuglens Dans), og dette var uten tvil kveldens mest fargesprakende innslag.

Etter oppvisningen var det hovedpersonen selv, prisvinner Muhammad Yunus sin tur til å snakke og takke. Han var omgitt av vertinnene Anjelica Huston og Sharon Stone, som for anledningen skiftet kostyme i pausen.

- Wow, utbrøt Yunus etter å ha mottatt stående applaus i et par minutter fra de mange tusen som var i Oslo Spektrum.

Han trodde det hele var en drøm, og han ønsket han kunne vinne prisen hvert år, så han fikk oppleve det igjen.

Yunus snakket om hvor viktig det er å bekjempe fattigdom for å unngå konflikter i verden, og han minnet alle om at alle kan bidra, hver på sin måte.

Yunus viste sin rauset ved å be nærmere 40 mennesker som satt i salen om å reise seg. De var alle fra Bangladesh, og de kommer alle fra landsbyer rundt om i landet og har vært med på å realisere Yunus\' drømmer gjennom mange år.

- La oss alle drømme, ikke bare jeg. La oss alle drømme om at vi kan skape en verden uten fattigdom. La oss bygge museumer og at det er bare på museum vi kan kan gå til i fremtiden om vi vil oppleve hva fattigdom en gang var, sa prisvinneren til stående applaus.

Dermed var det tid for kveldens mest følelsesmessige øyeblikk. Mens prisvinneren står på scenen kommer hans datter Monica inn. Hun er en flott sopran som hedret sin fars arbeid med å synge «O Mio Babbino Caro»,

Tårer og glede

Under hele seansen sto han ved hennes side og smilte fra øre til øre, og han felte en liten tåre. Det samme gjorde datteren, flere i salen og en målløs Sharon Stone. Hun klarte knapt å introdusere neste artist.

Hva passet ikke bedre enn at Lionel Richie, kveldens store trekkplaster, kom inn og sang strofen «what a feeling» fra superhiten «Dancing On The Ceiling».

Spontant reiste alle seg, ja selv skipsreder og mangemilliardær Fred. Olsen klarte ikke å stå stille. Like under taket i Spektrum, på ærestribunen svingte også kronprinsparet seg til Richies rytmer.

Fire låter bød Lionel Richie på før alle artistene entret scenen og sang med på refrenget til «All Night Long»

Og mens Fred Olsen løftet begge armene i været da låta var over og sa «Det var bra, asså», så ropte Anjelica Huston opp til Muhammad Yusun og sa «Dette er ingen drøm».

Strålte:</B> Anjelica Huston og Sharon Stone var stolte vertinner.