HÅPLØST: Palestinere på en strand på Gaza-stripen, august 2017. Foto: AFP/NTB Scanpix
HÅPLØST: Palestinere på en strand på Gaza-stripen, august 2017. Foto: AFP/NTB ScanpixVis mer

Midtøsten:

Feiring, frykt og håp for framtida i Gaza

Tenk hvordan Gazas og Palestinas økonomi kunne få et sprang oppover, hvis de fikk lov av Israel og USA til å utvinne sine egne naturressurser på land og i hav

Meninger

Lørdag, 26 august blir det fest i Gaza. Det var dagen da fredsatalen mellom Israel og palestinske militære i Gaza ble undertegnet etter en sju ukers lang Israels bombing i 2014. Innbyggere i Gaza feirer hendelser så ofte de kan, enten det er et bryllup, fotballkamp eller bursdag, mens giftemål og bursdag feires i gatene, dersom noen i familien har bil og bensin.

Ikke alle synes de har noe å feire på lørdag. Knapt 1500 sivile skal ha blitt drept; av dem 551 barn og over 12.600 hus ble ødelagt. Min venninne er heldig. Familiens leilighet ble ikke bombet under sju ukers krigen i 2014. Hun har to små barn og mann. Problemet er å få kjøpt og lage mat, vaske klær og oppbevare mat og melk til barna. De har bare elektrisitet rundt tre timer i løpet av et døgn. Hvis pc-en eller mobilen fungerer, følger de med når elektrisiteten kommer neste gang. Det kan være midt på natta. Da er det full rulle med vask, matlaging og forsøk på å få kjøleskapet til å fungere, slik at en kan kjøle ned, rense vann noen timer og lade mobil og pc. Vann i springen har hun bare to til tre timer hver 14 dag.

Hun blir mer og mer religiøs for hver krig. Det er takket være Allah at leiligheten fremdeles er intakt og at hun og hennes lille familie lever. På skype møter hun meg nå med niqab under samtaler. Hun er feminist og feirer 8 mars, og er lei av vestens kvinner og menn, som tror at kvinner med niqab ikke kan være feminister. Hvis barna blir alvorlige syke har Gaza ikke engang to leger og to sykepleiere per 1000 innbyggere. Den lille stripen trenger 1000 nye leger og 1000 nye sykepleiere til 2020 for å nå standarden i 2010 ifølge en FN rapport fra juli 2017. Gazas private sektor rapporterte om en nedgang på 50-60 % - kapital, produksjon og salg, folk i arbeid og eksport muligheter- etter siste krig i 2014. Israel har skapt Gaza som et område med såkalt begrenset adkomst til land og hav (Access Restricted Ara).

Det er også legitimeringen for å ødelegge jordbruk og fiske. Opp til 35 % av jordbruket og 85 % av fisket er nå ødelagt. Fangsten kan fiskerne bare hente innenfor 3 nautiske mil, mens Osloavtalen la seg på en grense på 20 nautiske mil. Jeg har sett de små og tynne fiskene, som de kan få i garnene sine. Det er også farlig å være fisker i dag. Israel skyter på dem. Av og til blir en fisker drept og ofte tar de båtene, redskapene og ber dem strippe og svømme til et israelsk skip. Kanskje hovedgrunnen til at Israel ødelegger fisket, er funn av olje og gass i og nær 20 mils grensa.

Tenk hvordan Gazas og Palestinas økonomi kunne få et sprang oppover, hvis de fikk lov av Israel og USA til å utvinne sine egne naturressurser på land og i hav? Før kunne mange barn få viktige vitaminer og kalorier når de spiste fisk nesten hver dag. Nå mangler altfor mange barn jern og blir anemiske. Til tross for all elendighet, bidrar barna til min venninne til at hun både håper og frykter for hva som vil skje etter 2020. FN rapporterte i 2012 at folk i Gaza ikke ville kunne leve da, hvis gjenoppbygging av infrastrukturen og sivilbefolkningens primære behov ikke ble betraktelig bedre. Det største hinderet er Israelsk kolonisering og okkupasjon, samt Israels og Egypts blokade.

Israel er vel det eneste landet som ikke har faste grenser. Det gjør det enklere å flytte grenser skritt for skritt. Israel skal kontrollere 40 % av landområder på den lille stripen (Naqoid, 2003). Like i nærheten av den konstruerte grensa skyter israelske soldater skremmeskudd på unge palestinske gutter som trener fotball. Jeg har selv vært der med en av guttene som har opplevd kuleregn uten å bli skadet. Israel vil ikke ha mannlige fotballhelter fra Gaza. Derfor hindrer de bl a trenere fra FIFA å reise til Gaza for å utvikle fotballen. Når det er cup fest, skal det feires. Da kan tilskuerne låne trofeen så lenge festen varer. Gaza har lite å feire. Får håpe flere bruker sjansen den 26 og at innbyggerne har et levelig liv etter 2020.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.