Felles europeisk asylpolitikk

En afrikaner klamrer seg til en livbøye. Han er i ferd med å bli plukket opp av den spanske kystvakten. Mange av medpassasjerene, deriblant to gravide kvinner, kom aldri fram til Europa. Bildet av mannen som reddes står på forsiden av siste nummer av Refugee, magasinet til FNs høykommissær. «Flyktning eller migrant?», spør magasinet.

Over 200 millioner mennesker har flyttet fra sitt opprinnelige hjemland, bare et fåtall av disse er flyktninger, skriver høykommissæren. Utfordringen er å plukke dem ut av mengden. Både flyktninger og migranter kommer i stor grad fra de samme deler av verden. De drar langs de samme reiserutene, får hjelp av de samme menneskesmuglerne og har som regel ikke identifikasjonspapirer ved ankomst. Det finnes mennesker som kan framføre en troverdig, men falsk asylhistorie, og det finnes mennesker som, på tross av at de har et beskyttelsesbehov, bringes til taushet av redsel eller skam. Og det finnes mennesker som har både økonomiske og beskyttelsesmessige grunner til å forlate hjemlandet.

Antallet asylsøkere til Norge har økt merkbart denne våren. Prognosene for asylankomster må stadig justeres. Siste anslag ligger på 12.000 personer. Det er mer enn en dobling fra 2007. Utlendingsmyndighetene jobber nå på spreng med å øke kapasiteten i asylmottakene slik at vi kan huse alle på en forsvarlig måte.

Økningen reflekterer til en viss grad det internasjonale bildet. I Europa har særlig Sverige og Hellas fått merke virkningene. I Sverige har antall asylsøkere omtrent doblet seg de to siste årene. I fjor mottok våre naboer 36.000 asylsøkere. Hellas har mer enn doblet, fra 9.000 til 25.000 i samme periode. Mens den sterke veksten i Sverige kan forklares med landets inntil nylige liberale asylpraksis overfor irakere, kan det samme neppe sies om Hellas. Mens omtrent tre av fire asylsøkere tidligere fikk opphold i Sverige, er det i dag omtrent en av to som får opphold etter at Sverige foretok innskjerpelser i sitt lovverk i fjor sommer. Nå går også antallet asylsøkere ned.

Er økonomiske migranter en trussel mot flyktningretten? Høykommissæren er bekymret, og frykter en utvikling der asylpolitikken i det enkelte land blir så restriktiv at det rammer reelle flyktninger.

Selv om nasjonale lover bygger på internasjonale konvensjoner, er det opp til det enkelte land å fortolke begrepene i konvensjonene. Høykommissæren overvåker hvordan flyktningkonvensjonen blir praktisert, men kan ikke diktere et lands asylpolitikk. Dette gir et viss slingringsmonn for nasjonale lovgivere.

I Europa skaper dette noen særskilte utfordringer. Asylsøkere beveger seg i stor grad på tvers av de europeiske landegrensene. Slik har det vært siden lenge før Schengen-samarbeidet. Man påvirker og påvirkes av hverandres politikk og praksis. Det ett land gjør får ofte konsekvens for et annet. Det er derfor vanskelig å ha en mer liberal politikk enn andre europeiske land. Sverige har erfart dette.

Dette er utgangspunktet for arbeidet med en felles asylpolitikk i EU. Innen 2010 skal unionen ha på plass et felles europeisk asylsystem. Målet er å sikre forsvarlige rettsikkerhetsgarantier, og standarder for behandling av de som søker seg til medlemslandene. Spørsmålet er aktualisert etter som stadig flere nye land er kommet med i EU, som må forholde seg til mottak av asylsøkere og bygge opp en administrasjon for dette.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet ser nå på hvordan EUs arbeid påvirker norsk asylpolitikk. Hva er fordelene med en sterkere felles politikk, og i hvilken grad vil vi ha mulighet til å opprettholde en egen asylpolitikk? Det arbeid som nå gjøres i EU, vil bli drøftet i stortingsmeldingen om en norsk asyl- og migrasjonspolitikk i et europeisk perspektiv, som kommer i løpet av neste år. Jeg tror følgene av en felles europeisk asylpolitikk vil være at flere flyktninger får opphold, og at en utfordring vil være å finne en rimelig fordeling mellom de ulike landene.

Asylpolitikken er viktig for flyktninger, men den er ikke svaret på den voksende migrasjonen. Dagens situasjon der alle reiser under det samme asylflagget er uholdbar både for flyktningene og alle de andre: migranter, illegale innvandrere, økonomiske flyktninger eller hva vi velger å kalle dem.

Å sørge for at flere mennesker ser muligheter til å skape seg et liv i sitt eget hjemland er en av vår tids største utfordringer, og en problemstilling som krever globale løsninger. Norges viktigste bidrag i dette arbeidet er å ta internasjonale initiativer og å støtte opp om det arbeidet som gjøres av FN og andre internasjonale organer.