Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Fellesløft for norsk forskning

Den bedrete situasjonen er et resultat av handling bak ord.

 "Fellesløftet"   er et spleiselag mellom Forskningsrådet og universitetene. Foto: Skibstad / NTB scanpix
"Fellesløftet" er et spleiselag mellom Forskningsrådet og universitetene. Foto: Skibstad / NTB scanpix Vis mer
Meninger

Regjeringen vil at Norge skal få flere verdensledende forskningsmiljøer. Da er god, langsiktig finansiering av grunnforskning nødvendig. De siste årene har dessverre bare 10 prosent eller mindre av søknader om midler til denne type forskning blitt innvilget av Norges forskningsråd. Det skjer til tross for at de internasjonale fagkonsulentene plasserer langt flere søknader i kategorien «må støttes». Det Europeiske forskningsråd innvilger til sammenlikning en vesentlig høyere prosent av tilsvarende søknader. Det har med andre ord til nå har vært investert for lite midler i den grunnleggende og langsiktige forskningen i Norge.

Med statsbudsjettet for 2015 har det skjedd en endring til det bedre. For 2015 er over 15 prosent av denne type søknader innvilget, og for unge forskertalenter omtrent 20 prosent. Den bedrete situasjonen er først og fremst et resultat av at ord har blitt til handling.

Det såkalte fellesløftet, et spleiselag mellom Forskningsrådet og universitetene, ble introdusert av den forrige regjeringen, og videreutviklet av den sittende. Regjeringen bidrar med midler, om universitetene bidrar med et tilsvarende beløp. Hele sektoren nyter godt av denne mekanismen, spesielt våre unge talenter: om de ikke får støtte til sine prosjekter kan de lett gå tapt for forskningen.

Foruten at fellesløftet betyr mer penger til den grunnleggende forskningen, får universitetene gjennom denne mekanismen hjelp til å prioritere sine fremste forskningsmiljøer. Dessverre har det ofte vist seg vanskelig for universitetene å prioritere den fremragende forskningen i tilstrekkelig grad - om enn gode endringer nå er godt i gang. Men, skal vi få full effekt av denne typen fellesløft og spleiselag, må det ikke legges uhensiktsmessige føringer. Det må sikres at både unge og etablerte forskere kan nyte godt av dette. En føring om at man for eksempel ikke kan ha andre bevilgninger (over "Frie prosjekter", FRIPRO) kan lett virke mot sin hensikt: om en etablert forsker ikke allerede har en slik annen bevilgning, kan det være et signal om at vedkommende ikke er i divisjonen av forskere som kan bli verdensledende. En tidligere innvilget FRIPRO-søknad er naturligvis ikke i seg selv en garanti for at forskeren er fremragende, men om de forskerne som virkelig er fremragende får ytterligere et prosjekt gjennom universitetenes og Forskningsrådets fellesløft, vil det kunne gi store gevinster for forskningsgruppen og dermed også for norsk forskning.

Vi har alle muligheter til å heve nivået på norsk forskning, og det vil vi klare om hele forsknings-Norge løfter i lag.