Anmeldelse: Suede - «Autofiction»

Fem fine fyrer

Suede turer elegant videre.

Foto: Dean Chalkley
Foto: Dean Chalkley Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
Suede. Autofiction
Suede. Autofiction Vis mer

«Autofiction»

Suede

Pop

Utgitt: 2022
Plateselskap: BMG

«Med kjærlighet for faget»
Se alle anmeldelser

ALBUM: Produksjonsfrekvensen til Suede har vært litt opp og ned de siste åra. Men når gjengen først har brettet opp ermene, så har de ofte jobbet godt. Som denne gangen - deres niende album, «Autofiction», er mer enn bare katalogpåfyll.

Seg selv lik

Man skal ikke mange sekundene inn i «She Still Leads Me On» for å skjønne hvem som er avsender. De karakteristiske brutte gitarakkordene, den pulserende bassen og Brett Andersons klangfulle signaturstemme fyller lydrommet på sitt sedvanlige trygge og kompetente vis.

Suede er minimalistiske og åpne der det kreves og storslagen og framoverlent når intensitetsnivået skal løftes.

«Personality Disorder» låner freidig riffet fra Radioheads «Street Spirit (Fade Out)», men gjør den kjapt til sin egen i tempo og lynne. Det er noe med det å ha en uttrykk og en aura som ikke lar seg kopiere - da oppleves det meste som ferskvare så lenge man legger tilstrekkelig vekt på presentasjonen.

Med andre ord, Suede trenger ikke gjøre så mye annet enn å konsentrere seg om å være Suede og da blir det Suede.

I melodisk særstilling

Det er også «Autofiction» et lysende eksempel på. Det handler om å verne om de gode melodiene som intuitivt løfter bandet og låtene framover, tilsynelatende uanstrengt. Hør bare på den berusende «15 Again». Mye fint kan gjøres med tre toner om man stokker dem i riktig rekkefølge og kler dem opp på en formålstjenlig måte.

«That Boy On Stage», med sitt slepende driv og tunge akkorder, viser bandet fra en mørkere side, men man trenger ikke vente lenger enn til refrenget, før Anderson & co. sørger for å gi låten vinger i form av en tidløs og klassisk popmelodi - en sånn som bare disse fem fine fyrene kan.

På trygg grunn

«Autofiction» vil neppe sparke Suede opp igjen på de største arenaene, men det har blitt ei plate som bidrar til å legge et slør av eleganse over en karriere som fortsatt preges av kvalitet over kvantitet.

Plata er lyden av et band som fremdeles har ydmykhet og kjærlighet for faget.

Det står det jo respekt av.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer