MILLIARDÆRKLUBBEN: Usher, Rihanna, Nicki Minaj, Madonna, Deadmau5, Kanye West, Jay Z og J. Cole lanserer Tidal i New York. Går alt etter planen, sitter de igjen med enda mer penger for musikken sin. Foto: Jamie McCarthy/Getty Images for Roc Nation/AFP
MILLIARDÆRKLUBBEN: Usher, Rihanna, Nicki Minaj, Madonna, Deadmau5, Kanye West, Jay Z og J. Cole lanserer Tidal i New York. Går alt etter planen, sitter de igjen med enda mer penger for musikken sin. Foto: Jamie McCarthy/Getty Images for Roc Nation/AFPVis mer

Fem flate øre for musikken

Også milliardærer kan ha rett i ny og ne.

Kommentar

Vi gjør det for musikken, forklarte artistene som støtta opp om verdenslanseringa av Tidal, storebroren til norske Wimp, like før påske.

Nei, dere gjør det penga, svarte kritikerne, som verken var rike eller verdenskjente, men til gjengjeld veldig mange. 
 
Den nye strømmetjenesten, som eies av Jay Z, kommer uten freemium-modell. Dersom du vil høre på musikk gjennom Tidal, så må du finne deg i å betale for det. Til gjengjeld loves den lille musikeren bedre betalt.

Det første problemet laget Jay Z for seg selv. Han rasket sammen bransjens rikeste for å selge inn ideen om mer strømmepenger til artistene. Til og med «Fotballfrue» har bedre PR-folk enn som så. Rapperen har 99 problemer, og gangsyn er åpenbart ett av dem.

Det andre problemet, det største, bunner ikke i Jay Z, men i Napster-epoken. For tilbakemeldingene har vært temmelig ensarta siden lanseringa: Dra til helvete, i 2015 betaler vi ikke for musikk. Facebook og Twitter svømmer over av forbannelse mot griske artister som, ifølge kritikerne, uten skam forlanger mer, mer, mer.

Og si hva du vil om Rihanna, men hun har aldri virka som noen spesielt svoren idealist - at hun ut av det blå bruker tid og trynefaktor på et slag for de små i bransjen lar seg lett gjennomskue. Trolig har haterne rett - motivet er nok å grafse til seg en enda større del av strømmekaka før grensene er skrevet i stein.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men la gå, også milliardærer kan ha rett i ny og ne, og Rihanna og de andre har et poeng. I dag gir ikke gratis-strømming en god nok fordelingsnøkkel av pengene den skaffer til veie. Det er kun de aller største som kan glise når strømmegigantene postlegger royaltysjekker for gratismusikken.

Artistgodtgjørelsen på en avspilling på Spotify varierer, men minstetaksten er fem flate øre - bokstavelig talt. Mange bekker små, og så videre, men dersom du vil tjene penger på Spotify og Wimp, så må du altså ha innmari mange bekker å ta av. Få, om noen, norske artister har det.  

Fem øre, det er lite. Derfor bør vi alle finne oss i å betale noen slanter for å høre på musikk. For en gangs skyld handlet milliardærene til beste for allmennheten når de agerte i egeninteresse. Er du skikkelig stille, kan du høre Adam Smith juble fra grava.

Se på Daniel Kvammen, et av vinterens gjennombruddsnavn i norsk pop. Hans største radiohit er avspilt 420 000 ganger på Spotify. Det er fantastisk for en fyr som enda ikke har slippet sin første skive, men kjapp hoderegning tilsier at Kvammen har tjent sånn omtrentlig 21 000 Spotify-kroner for den store hitlåten sin. Og det er før skatt, før utlegg og utgifter, og skal veie opp for årevis med hardt arbeid og minimal inntekt.

Det står ikke på viljen hos Spotify, som langer ut 70 prosent av inntektene sine til artistene. Det står på hvor mye penger gratismodellene faktisk genererer. Ylvis fikk 2080 kroner på sine første 450 millioner The Fox-avspillinger på YouTube, så dette er et bransjeproblem, ikke et Spotify-problem.

Joda, artister kan tjene penger på annet vis. Joda, kunsten bør trumfe pengene, men heller ikke musikere kan leve på sex, dop og rock n' roll alene. Heldigvis, kanskje.  

Dette er Napster-generasjonens forbannelse: Et tiår med ulovlig nedlasting har gitt mange av oss inntrykket av musikk som en gratisvare. Det er den selvfølgelig ikke. Musikk koster blod, svette og tårer - og en hel del ressurser. Det skjer ikke så ofte, men av og til er de skamløse rikingene inne på noe, om enn helt ufrivillig.

Kvammens beste låt heter «Du fortenar ein som meg», og understreker egentlig hele poenget - vi fortjener jo enda flere artister som ham, og dersom vi skal få det, må vi nesten tåle å betale Rihanna og de andre klekkelig på veien.

Vi får nesten gjøre det for musikken.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook