DEBATT

Fem gode grunner til at du bør bry deg om jordbruksoppgjøret

Matpolitikk handler om å ha beredskap for kriser som kan berøre forsyningen av trygg mat til deg og meg.

DYREVELFERD: Dyr har det bra i Norge, mener kronikkforfatteren.  Foto: Ilja Hendel / NTB Scanpix
DYREVELFERD: Dyr har det bra i Norge, mener kronikkforfatteren. Foto: Ilja Hendel / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Landbrukspolitikken er omgitt av en myte om at den er umulig for folk flest å forstå. Det har ført til at debatten om norsk landbruk er fordomspreget og at mange vegrer seg for å delta i den. Vi er i gang med det årlige jordbruksoppgjøret, hvor rammevilkårene for jordbruket forhandles mellom staten og jordbrukets organisasjoner. Mat er et grunnleggende gode som vi ikke klarer oss uten. Derfor behandler vi matpolitikken annerledes en all annen næringspolitikk og har årlige forhandlinger om hvordan næringen skal styres.  Dette fordi matpolitikk handler om å ha beredskap for kriser som kan berøre forsyningen av trygg mat til deg og meg. Her er en enkel guide til deg som ønsker å forstå hvorfor jordbruksoppgjøret faktisk betyr noe også for deg.

1. Norsk mat er trygg mat De fleste av oss er opptatt av hva slags mat vi spiser og hva vi serverer barna våre. Norsk mat er i verdensklasse når det gjelder mattrygghet. Dette skyldes både et gunstig klima, dyktige bønder og strenge krav til hvordan maten produseres. Mattilsynet kontrollerer hvert år at maten som selges i norske butikker ikke inneholder sprøytemidler over tillatte grenser. De har funnet svært få tilfeller av rester av sprøytemidler i norsk mat, mens den importerte maten oftere inneholder mer sprøytemidler enn det som er tillat. Norsk landbruk er best i verden på antibiotikabruk. I Danmark brukes det 12 ganger så mye antibiotika i landbruket som i Norge, i Tyskland 48 ganger så mye og i Spania hele 86 ganger så mye. Skal norske bønder produsere maten billigere må kostnadene kuttes. Det kan være billigere å bruke mer antibiotika og sprøytemidler slik det gjøres i resten av Europa, men vil vi virkelig ha slik mat? I jordbruksoppgjøret legges grunnlaget for hva slags mat som produseres i Norge og hvordan.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer