DYREVELFERD: Dyr har det bra i Norge, mener kronikkforfatteren.  Foto: Ilja Hendel / NTB Scanpix
DYREVELFERD: Dyr har det bra i Norge, mener kronikkforfatteren. Foto: Ilja Hendel / NTB ScanpixVis mer

Fem gode grunner til at du bør bry deg om jordbruksoppgjøret

Matpolitikk handler om å ha beredskap for kriser som kan berøre forsyningen av trygg mat til deg og meg.

Meninger

Landbrukspolitikken er omgitt av en myte om at den er umulig for folk flest å forstå. Det har ført til at debatten om norsk landbruk er fordomspreget og at mange vegrer seg for å delta i den. Vi er i gang med det årlige jordbruksoppgjøret, hvor rammevilkårene for jordbruket forhandles mellom staten og jordbrukets organisasjoner. Mat er et grunnleggende gode som vi ikke klarer oss uten. Derfor behandler vi matpolitikken annerledes en all annen næringspolitikk og har årlige forhandlinger om hvordan næringen skal styres.  Dette fordi matpolitikk handler om å ha beredskap for kriser som kan berøre forsyningen av trygg mat til deg og meg. Her er en enkel guide til deg som ønsker å forstå hvorfor jordbruksoppgjøret faktisk betyr noe også for deg.

1. Norsk mat er trygg mat
De fleste av oss er opptatt av hva slags mat vi spiser og hva vi serverer barna våre. Norsk mat er i verdensklasse når det gjelder mattrygghet. Dette skyldes både et gunstig klima, dyktige bønder og strenge krav til hvordan maten produseres. Mattilsynet kontrollerer hvert år at maten som selges i norske butikker ikke inneholder sprøytemidler over tillatte grenser. De har funnet svært få tilfeller av rester av sprøytemidler i norsk mat, mens den importerte maten oftere inneholder mer sprøytemidler enn det som er tillat. Norsk landbruk er best i verden på antibiotikabruk. I Danmark brukes det 12 ganger så mye antibiotika i landbruket som i Norge, i Tyskland 48 ganger så mye og i Spania hele 86 ganger så mye. Skal norske bønder produsere maten billigere må kostnadene kuttes. Det kan være billigere å bruke mer antibiotika og sprøytemidler slik det gjøres i resten av Europa, men vil vi virkelig ha slik mat? I jordbruksoppgjøret legges grunnlaget for hva slags mat som produseres i Norge og hvordan.

2. I Norge har husdyra det bra
Norsk landbruk er gode på dyrevelferd. Det finnes regler i Norge som sikrer at kyr får beite ute. Alle melkekyr har helsekort, som gjør det mulig å se hva slags helse hvert dyr har og hva slags behandling de har fått. Norge har krav til hvor stor plass husdyr skal ha å bevege seg på. Dette er ingen selvfølge. Det skyldes at det har vært politisk vilje og sterke ønsker i landbruket om å prioritere gode liv for husdyra over mer inntjening. I 2014 skrev daværende landbruksminister Sylvi Listhaug til bøndene: «Hovedformålet med landbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv matproduksjon». Hvis hovedmålet er å produsere maten så billig som mulig går det ut over velferden til dyra. 

3. Norsk landbruk skaper arbeidsplasser Norsk landbruk er en stor næring. Om lag 40 000 personer er sysselsatte direkte i landbruket. I tillegg kommer i underkant av 50 000 ansatte i matindustrien, som er Norges største fastlandsindustri. I en tid der mange andre industrier sliter er matindustrien i vekst. Antallet bedrifter og ansatte øker og verdiskapingen er stigende. I dag kommer hele 20 prosent av verdiskapingen i norsk industri fra matindustrien. Norske bønder er i tillegg storinnkjøpere av tjenester fra elektrikere, snekkere, reparatører, avløsere og veterinærer. Bønder kjøper såkorn, gjødsel, maskiner, deler og mye annet til gårdsdriften. Det meste kjøpes lokalt og bidrar til å opprettholde lokalt næringsliv i hele landet. I jordbruksoppgjøret legges grunnlaget for hvordan inntektene i landbruket fordeles. Dette påvirker hvor mange bønder som vil finnes i Norge i framtida og hvor de vil bo.

4. Landbruket sørger for utsikten
Noe av det beste med Norge er den vakre naturen vår. Men mange steder i landet gror utsikten igjen fordi beitedyra er borte. Kyr, sau og geit er flittige gartnere som gir oss nydelige kulturlandskap og fri utsikt dersom de får muligheten. Men skal det finnes dyr på beite, må det være liv laga for bønder å ha husdyr. Det å være husdyrbonde er en krevende og til tider slitsom jobb med lite ferie og fritid. Vil vi som samfunn ha kulturlandskap og utsikt må vi være villige til å skape inntektsmuligheter for husdyrbonden. I jordbruksoppgjøret bestemmes det hvor mye støtte som skal gis til norske bønder og hvordan støtten skal fordeles mellom små og store gårder.

5. Et land uten egen matkultur er et fattig land
Når vi er på ferie er matkulturen noe av det vi er mest opptatt av. Italienske skinker, franske oster og tyske pølser — unike matopplevelser er noe av det som gjør en ferie til noe du husker i lang tid. I løpet av de siste årene har matretter og ingredienser fra det tradisjonelle norske kjøkkenet fått sin renessanse. Vi spiser fårikål, rotgrønnsaker, friske bær og spekeskinker som aldri før. Den norske matkulturen virker kanskje ikke så eksotisk for oss, men for amerikanere, kinesere og italienere kan nettopp det å spise kortreist lam, lokalproduserte oster eller nyplukkede norske jordbær være noe av det som gjør Norgesreisen så spesiell.

Om vi skal ha en egen matproduksjon i Norge er et politisk spørsmål.  Til syvende og sist handler jordbruksoppgjøret om vi skal ha matproduksjon i Norge eller ikke. Og det handler om hvorvidt landbruket skal være spredt rundt i hele landet med alle de unike matkulturene det gir. Norske matprodusenter er avhengige av støtte fra storsamfunnet for å klare å produsere mat i dette bratte og kalde landet langt mot nord. De trenger et velfungerende tollvern og støtte over statsbudsjettet. For hver krone storsamfunnet investerer i landbruket får vi ren og trygg mat på bordet, dyr som har det bra, utsikt fra hyttevinduer og bilruter, over hundretusen arbeidsplasser og sist, men ikke minst, beredskap for matforsyning dersom det verste skulle skje. 

Lik Dagbladet Meninger på Facebook