Utdanningsdirektoratet ser behovet for å ta livet av noen myter om nasjonale prøver, slik at diskusjonen skal være relevant og nyansert. Foto: NTB Scanpix
Utdanningsdirektoratet ser behovet for å ta livet av noen myter om nasjonale prøver, slik at diskusjonen skal være relevant og nyansert. Foto: NTB ScanpixVis mer

Fem myter om nasjonale prøver

I 2014 var det ti år siden Norge startet med nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk, og fremdeles er prøvene et tema mange mener mye om og gjerne diskuterer.

Meninger

Diskusjonen om nasjonale prøver har funnet veien inn på debattsidene i Dagbladet de siste ukene. Vi er glade for at ordskiftet går høyt, og Utdanningsdirektoratet oppfatter debatten som et bidrag i den stadige forbedringen av systemet rundt prøvene. Samtidig ser vi et behov for å ta livet av noen myter om nasjonale prøver slik at diskusjonen skal være relevant og nyansert.

Myte 1: Prøvene forteller ingenting om elevene

Nasjonale prøver gir presis informasjon om akkurat det de er ment å informere om. De sier noe om elevenes grunnleggende ferdigheter, og denne informasjonen er viktig på flere nivå. For det første er prøvene et verktøy som nå gir læreren en enda bedre mulighet til å følge opp elevene individuelt og i gruppen. Slik danner de grunnlag for tilpasset opplæring i klasserommet. Dernest danner prøvene grunnlag for skoleleder til å følge opp resultatene på sin skole. Resultatene sett i lys av læreplanen, valg av metoder og prioriteringer kan også være gjenstand for diskusjon i lærerkollegiet.

I tillegg gir prøvene skoleeier kunnskap om egne skoler som igjen danner grunnlag for å bidra med støtte der det trengs.

Myte 2: Resultatene brukes bare til å rangere

Stadig flere lærere bruker resultatene fra prøvene i klasserommet. For eksempel kan resultatene fra leseprøven antyde hvilke elever som kommer til å slite med å forstå fagbøkene i naturfag på senere trinn. Hvor skal læreren sette inn støtet for å sikre at elevene i det minste forstår det som står i bøkene? Det må da være nyttig? Er det ikke også nyttig at rektoren nå får vite hvor mange elever som er bedre i lesing etter den ekstra innsatsen skolen hadde forgående skoleår?

Resultatene fra de nasjonale prøvene er ikke relative, og skolen får nøyaktig kunnskap om elevenes ferdighetsnivå og kan bruke dette til å sammenlikne seg selv med seg selv fra et år til et annet.

Når resultatene fra prøvene møter offentligheten ender det dessverre ofte med lister og rangeringer. Derfor er det viktig at både myndigheter og skoler hjelper til med å forstå kompleksiteten bak resultatene, slik at for eksempel pressen forstår bedre og videreformidler korrekt og innsiktsfullt.

Myte 3: Resultatene forteller bare det vi vet fra før

Vi mener det er et kvalitetstegn ved prøvene at lærerne kjenner seg igjen i resultatene. Tilbakemeldingene til oss er at lærerne er overrasket over hvor mye de får vite om elevene med analysemulighetene som følger prøvene.

For alle oss andre betyr resultatene at vi nå har et felles utgangspunkt for å spørre: Hvorfor er resultatene som de er? Og hva har dere tenkt til å gjøre nå?

Myte 4: Det er et nasjonalt prøvepress i skolen

En utbredt myte er at staten utsetter elevene for mange nasjonale prøver. Sannheten er at elevene møter disse prøvene tre ganger på ti år. Nasjonale prøver gjennomføres tre ganger, på høsten i 5. klasse og på høsten i 8. og 9. klasse, i lesing, regning og engelsk. I den grad elever og foreldre opplever et prøvepress på skolen, bør skolen spørre seg om alle de lokale prøvene er nødvendige.

Myte 5: Utvalgsprøver gir oss nok informasjon

Hensikten med nasjonale prøver er at hver og en skal få informasjon om hvor de står, fra elever til klasser, skoler kommuner. Dersom vi synes det er nok å vite hva et representativt utvalg av elevene kan, så kan vi bruke resultatene fra internasjonale undersøkelser som PISA og TIMSS.

Men da mister vi både det lokale innblikket og muligheten til informasjon på elev-, klasse- og skolenivå. Da vil vi også miste informasjon om fremgang for eksempel på grunn av en satsing i en kommune eller et leseprosjekt på en skole. Og vi vil kunne miste viktig informasjon om at hele klasser eller skoler i en kommune sliter alvorlig med å lese enkle tekster på engelsk. Vil vi virkelig det?

Utdanningsdirektoratets prøver er laget av fagfolk på universiteter i samarbeid med lærere. Det tar omtrent to år å lage en prøve som holder mål i vår sammenheng. Det betyr omtrent at en utvalgsprøve krever det samme i tid og innsats.

Avslutningsvis: For at ledere og skoleeiere skal kunne ta kunnskapsbaserte valg må de vite. Resultatene fra nasjonale prøver er en av kildene de har, som sammen med annen informasjon kan være med på å skape klarhet - eller avklare behov for mer eller annen informasjon.

For å få informasjon om hva som skjer, om tiltak virker, om penger og tid skal omprioriteres må elevene og lærerne gjøre en innsats for å samle informasjon ved å gjennomføre prøvene. For at informasjonen skal være gyldig må den være samlet inn på samme måte og i samme tidsrom på alle skoler.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.