Fem på tolv

Miljøtrusselen krever handling nå. Men kampen mot atomvåpnene er enda mer avgjørende.

17. JANUAR 2007 besluttet styret for det anerkjente tidsskriftet «Bulletin of the Atomic Scientists» å stille sin dommedagsklokke frem igjen. Viseren peker nå fem minutter før tolv. Dette er et uttrykk for at internasjonalt ledende kjernefysikere, blant dem mange Nobelpristakere, mener at verden nå befinner seg nærmere en global katastrofe. Bulletin of the Atomic Scientists begrunner sin bekymring med to trusler: den ene er at vi synes å stå foran et nytt atomvåpenkappløp, den andre trusselen er de globale klimaendringene. Begge deler kan på hver sin måte true menneskeheten slik vi kjenner den i dag. Mens atomvåpnene kan utslette mesteparten av livet på jorden gjennom enkeltmenneskers feilvurderinger, bygger klimatrusselen seg opp som resultat av menneskenes samlede virksomhet og valg på kloden. På kort sikt er åpenbart atomvåpnene en langt større fare enn klimaendringene, men vitenskapsgruppen peker på at den globale oppvarming allerede i løpet av 30-40 år kan ødelegge miljøet som store menneskegrupper er avhengige av.

DOMMEDAGSPROFETIER er ikke noe ukjent fenomen, og optimistene vil si at det har gått bra til nå og trøste seg med at det nok vil finnes løsninger også i fremtiden. Utfordringene er så kolossale og konsekvensene så alvorlige, at de fleste skyver uroen unna. Det er en forståelig reaksjon, men den er ikke rasjonell eller hensiktsmessig. Begge truslene kan mestres, men det krever handling nå - og ikke når det er for sent!For 25 år siden gikk hundretusener i Europas gater i protest mot utplassering av nye atomraketter. Den kalde krigens politikk basert på «garantert gjensidig utslettelse» hadde drevet våpenkappløpet til stadig nye høyder. Den brede mobiliseringen fra vanlige folk på begge sider av jernteppet fikk faktisk politikerne til å ta til vettet. Opprustningsspiralen ble brutt, og mange kjernefysiske våpen ble fjernet som følge av forpliktende nedrustningsavtaler. Verden kunne på ny trekke pusten. Dommedagsklokken ble stilt tilbake fra to minutter til sju minutter på tolv som en anerkjennelse av hva som var oppnådd.

MANGE TROR AT nedrustningsavtalene fjernet atomtrusselen, men fortsatt finnes det omkring 27 000 kjernefysiske våpen i verden, hver med en sprengkraft langt over Hiroshimabomben som drepte 100 000 mennesker. Bare femti av disse våpnene kan samlet drepe over 200 millioner mennesker. USA og Russland har langt de fleste - 26 000 - atomstridshoder, og risikoen for at en kjernefysisk krig kan bli utløst ved et teknisk uhell er absolutt tilstede. Det er dokumentert at falske alarmer i alle fall fire ganger har satt de kjernefysiske styrkene i høyeste beredskap på en eller begge sider. Siste gang skjedde dette i 1995.Nye atommakter er kommet til. Foruten USA og Russland har nå sju land (Storbritannia, Frankrike, Kina, Israel, India, Pakistan og Nord-Korea) kjernefysiske våpen. En rekke andre land har teknologisk kapasitet til å utvikle kjernevåpen. Mest oppmerksomhet har Iran fått, selv om landet etter ekspertenes oppfatning ennå vil trenge flere år for å bygge en atombombe. Men Nord-Koreas prøvesprengning høsten 2006 viser at ikke-spredningsavtalen (NPT) fra 1970 er i ferd med å erodere. At man ved tilsynskonferansen for NPT i 2005 mislyktes totalt i å komme til enighet om videre tiltak, forsterker dette inntrykket. Det er også grunn til å bekymre seg for at terroristgrupper vil kunne få tilgang til kjernefysiske våpen.

BÅDE STORBRITANNIA og USA har planer om utvikling av nye moderne atomvåpen. Statsminister Blair ønsker å fornye atomvåpnene i britiske ubåter til tross for at deler av Labour heller ønsker å ruste ned. President Bush vil gi penger til forskning på en ny generasjon atomvåpen. Dette kan utløse et nytt kostbart og farlig våpenkappløp. Dessuten har USA siden 2002 åpnet for bruk av atomvåpen som «forebyggende selvforsvar» mot sannsynlige forestående angrep. Atomvåpendoktrinen «Doctrine for Joint Nuclear Operations» fra 2005 rettferdiggjør aksjoner mot stater som kanskje planlegger utvikling av masseødeleggelsesvåpen i framtiden. Også Frankrike og Russland har gitt uttrykk for atomvåpen fremdeles er en svært viktig del av deres forsvar. Denne fornyede rasling med atomvåpnene kan få andre land til å konkludere med at de trenger egne våpen som mottrekk. Det er denne situasjonen som gjør at stadig flere nå snakker om at vi er på vei inn i en ny atomvåpenalder. I et innlegg i The Wall Street Journal 4. januar i år advarte en gruppe tidligere topp-politikere i USA mot denne utviklingen. Disse veteranene fra den kalde krigens dager - tidligere utenriksministre Kissinger og Schultz, tidligere forsvarsminister Perry og tidligere senator Nunn - argumenterer for at USA nå må ta et lederskap for å arbeide mot en verden uten atomvåpen. Dette målet, som lå bak nedrustningsgjennombruddet for 20 år siden, må fornyes før verden kommer inn i en ny atomvåpenspiral.

FOR SNART FEMTI ÅR siden advarte Nobelprisvinneren Albert Schweitzer verden mot farene ved atomvåpenkappløpet. Hans appell, som første gang ble sendt ut i Norsk Rikskringkasting 23. april 1957 og senere verden over, bidro på en avgjørende måte til å bevisstgjøre folk flest og politikerne om disse farene. Allerede året etter innstilte supermaktene prøvesprengningene i atmosfæren. Dette og erfaringene fra 1980-tallet viser at det militær-teknologiske komplekset kan bringes under kontroll som følge av faglig og folkelig engasjement. Internasjonale leger mot atomkrig - som fikk Nobelprisen i 1985 - lanserer i vår en verdensomspennende kampanje: the International Campaign to Abolish Nuclear weapons (ICAN). Denne kampanjen har som mål å få verdens land til å undertegne en konvensjon som forbyr atomvåpen, på samme måte som avtalene mot landminer og kjemiske og biologiske våpen. Kampen mot terrorisme og masseødeleggelsesvåpen har de siste årene skygget for det faktum at atomvåpnene er de masseødeleggelsesvåpen som truer oss mest. Hvis noe kan kalles «weapons of terror», så er det atomvåpen.Miljøtrusselen er viktig nok og krever handling nå. Men kampen mot atomvåpnene er enda mer avgjørende.