FORTELLINGEN OM 22. JULI: Regissør Paul Greengrass står bak filmen «22 July», basert på Åsne Seierstads bok «En av oss: En fortelling om Norge». Vi gjør oppmerksom på at dette klippet inneholder nærgående skildringer av hendelsen på Utøya 22. juli, inkludert gjerningspersonen.Video: Netflix Vis mer

«22 July» på Netflix

Fem ting som skiller ­«22 July» fra virkeligheten

Paul Greengrass legger seg tett opp mot de ekte hendelsene, men tar seg historiske friheter i filmen om terrorangrepet.

VENEZIA (Dagbladet): I dag, onsdag 10. oktober, har Paul Greengrass' «22 July» premiere på Netflix.

Filmen hadde premiere på filmfestivalen i Venezia, og gjøres nå tilgjengelig for et globalt internettpublikum, i tillegg til at den blir satt opp på utvalgte kinoer verden over.

I et intervju med Netflix sier Greengrass at han har følt et ansvar for å legge seg tett opp mot virkeligheten.

- Du har et grunnleggende ansvar for å fortelle sannheten om hendelsene du portretterer.

Basert på bok

Samtidig erkjenner regissøren at han var nødt til å prioritere hardt da han skulle koke Åsne Seierstads 532 sider lange bok «En av oss» ned til film.

- Når du destillerer komplekse hendelser og mange karakterer og deres opplevelser ned til to timer med film, må du selvfølgelig redigere, gjøre et utvalg og korte ned materialet. Og forestille deg øyeblikk og dialog for å ta publikum med på innsida av dramaet.

HAR LAGET 22. JULI-FILM: Regissør Paul Greengrass har filmer som «United 93» og «Jason Bourne» på CV-en. Nå er han aktuell med «22 July», som kommer på Netflix og på kinoene Saga i Oslo og Odeon i Stavanger. Foto: NTB Scanpix
HAR LAGET 22. JULI-FILM: Regissør Paul Greengrass har filmer som «United 93» og «Jason Bourne» på CV-en. Nå er han aktuell med «22 July», som kommer på Netflix og på kinoene Saga i Oslo og Odeon i Stavanger. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Dagbladet har sett «22 July». Her er fem tilfeller der Greengrass har tatt seg historisk og/eller kunstnerisk frihet i arbeidet med filmen:

1. Sikkerhetsvakt blir drept

Tidlig i filmen får publikum se at 22. juli-terroristen parkerer en hvit varebil full av sprengstoff utenfor regjeringskvartalet. Sikkerhetsvaktene blir kjapt oppmerksomme på bilen, og en vakt går tett på kjøretøyet for å ta en nærmere titt på nummerplata.

Så smeller det.

I virkeligheten gikk ikke en sikkerhetsvakt ut for å sjekke bilen.

Daværende avdelingsdirektør Ole Peder Nordheim ved sikkerhetsavdelingen ved Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) avkreftet dette overfor Nettavisen i 2011.

SIKKERHETSSJEF: Ole Peder Nordheim var sikkerhetsansvarlig for Regjeringskvartalet 22. juli 2011. Foto: Håkon Eikesdal / Dagbladet
SIKKERHETSSJEF: Ole Peder Nordheim var sikkerhetsansvarlig for Regjeringskvartalet 22. juli 2011. Foto: Håkon Eikesdal / Dagbladet Vis mer

- At noen har gått ut og sjekket en bil og omkom i eksplosjonen er ikke riktig, sa Nordheim.

Tor-Inge Kristoffersen var på jobb som vaktførstebetjent i departementenes servicesenter (DSS) da bomba gikk av i regjeringskvartalet. Han vitnet i rettssaken mot Breivik i 2012.

- «22 July» er ikke en dokumentar, men er basert på en sann historie, så enkelte detaljer er jo ikke helt korrekte, sier Kristoffersen til Dagbladet.

2. Viljar våkner

Den da 17 år gamle AUF-eren Viljar Hanssen ble truffet av fem av Breiviks kuler, og lå flere dager i koma på Ullevål sykehus.

I filmen er moren, faren og broren til stede når Hanssen, i Jonas Strand Gravlis skikkelse, våkner fra koma. Unggutten har en slange i halsen, og begynner å lage kvelningslyder. En lege blir tilkalt. Han drar ut slangen, og en våken Hanssen begynner å hoste.

I virkeligheten våknet Svalbard-gutten av at en gitarspillende kompis sang Lars Bremnes-låta «Å kunne æ skrive».

- Da Viljar hørte hvilken sang det var, sang han med. Det var hans første våkne øyeblikk, sa Hanssens mamma Christin Kristoffersen til Svalbardposten høsten 2011. Historien er gjengitt av NRK.

OVERLEVDE TERROREN: Brødrene Viljar (til venstre) og Torje Hanssen var på Utøya 22. juli 2011. Viljar ble skutt fem ganger, og overlevde. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
OVERLEVDE TERROREN: Brødrene Viljar (til venstre) og Torje Hanssen var på Utøya 22. juli 2011. Viljar ble skutt fem ganger, og overlevde. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer

3. Ekstremist vitner i retten

På rollelista til «22 July» er Eindride Eidsvold kreditert for rollen som «Ekstremist».

I filmen blir karakteren hans oppsøkt av Breiviks advokat Geir Lippestad, i Jon Øigardens skikkelse, som overbeviser ham om å vitne i rettssaken mot terroristen.

- Min klient skriver om deg i manifestet sitt. Han beundrer deg åpenbart, sier Lippestad til Eidsvolds navnløse karakter.

MYSTISK KARAKTER: Eindride Eidsvold har rollen som Ekstremisten i «22 July». Foto: Nina Hansen / Dagbladet
MYSTISK KARAKTER: Eindride Eidsvold har rollen som Ekstremisten i «22 July». Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Utsagnet leder tankene til Peder Nøstvold Jensen, bedre kjent som «Fjordman», som Breivik brukte stor plass på i sitt 1500 sider lange manifest.

I virkeligheten vitnet aldri Fjordman i rettssaken mot 22. juli-terroristen.

Nøstvold Jensen sto opprinnelig på forsvarets vitneliste, men ønsket ikke å stille, noe som ble tatt til etterretning.

Eindride Eidsvold skriver i en sms til Dagbladet at Ekstremisten er en sammenslåing av flere stemmer som Breivik hadde kontakt med, deriblant Fjordman.

4. Lippestad nekter å håndhilse

Mot slutten av filmen får publikum være flue på veggen når Geir Lippestad har et siste møte med klienten sin. Det finner sted i fengsel, der de to møtes i enerom for en avsluttende samtale.

Breivik, i Anders Danielsen Lies skikkelse, skriver under på noen dokumenter, og rekker deretter ut hånda mot advokaten, som for å takke for samarbeidet. Lippestad tar ikke imot den utstrakte hånda, men reiser seg for å gå.

Heller ikke i det virkelige liv tok Lippestad Breivik i hånda under deres siste møte. Men det var fordi han rent fysisk ikke hadde mulighet.

- Vi møttes med en glassvegg mellom oss, så det var ikke mulig å ta hverandre i hånda. Men jeg hadde gjort det om jeg hadde mulighet, sier Lippestad til Dagbladet.

5. MS «Terna»

I «22 July» ser vi at en politiuniformkledd Anders Behring Breivik ankommer Utøykaia, og at han lurer en vakt til å tilkalle fartøyet som skal frakte ham over til Utøya. Når båten plukker ham opp kort tid seinere, er det med Monica Bøsei om bord.

En mindre detalj er at ferja i filmen bærer navnet «Terna». I virkeligheten heter det AUF-eide fartøyet MS «Thorbjørn».

Bøsei ble av mange kalt for «Mor Utøya». Hun var mangeårig leder av leirvirksomheten på øya, og portretteres i filmen av Monica Borg Fure.

Når Bøsei og Breivik går i land i «22 July», møtes de av politimann Trond Berntsen, sikkerhetsvakt på Utøya. Mathias Eckhoff har rollen som Berntsen. Etter kort tid blir Bøsei og Berntsen terroristens første ofre, før han går videre inn på øya og fortsetter massedrapene.

Monica Bøseis samboer er ikke portrettert i filmen. I virkeligheten var han tett på hendelsene, som skipper på MS «Thorbjørn».

Samboeren har forklart i retten at han hadde en bil ved hovedhuset på Utøya, og at han tilbød Breivik å kjøre utstyrskassa hans opp på øya. Da skipperen kom tilbake fra kjøreturen, så han Berntsen bli skutt bakfra. Dette er ikke inkludert i filmen.

Daværende AUF-leder Eskil Pedersen var en av ni personer som rømte fra Utøya om bord i MS «Thorbjørn». Pedersen er ikke portrettert i «22 July». Det har ikke lykkes Dagbladet å nå Pedersen, som i dag sitter i Oslo bystyre for Arbeiderpartiet, for en kommentar.

TILBAKE: - Det er en dobbelthet ved å komme tilbake hit. Jeg har mange fine minner herfra, men det er alltid litt rart og vondt å komme tilbake, sa tidligere AUF-leder Eskil Pedersen på vei ut til Utøya 22. juli 2015. Video: Christian Roth Christensen/DBTV Vis mer... Vis mer