Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Feminin forvandling

Er «Frosts» seksuelle budskap frigjørende eller innsnevrende?

EKSTREM FORVANDLING: Prinsesse Elsa i «Frost» rømmer kongeriket for å finne seg selv - og blir en forførerisk  babe  i prosessen. Scenen fortryller småjenter og bekymrer foreldrene deres.
EKSTREM FORVANDLING: Prinsesse Elsa i «Frost» rømmer kongeriket for å finne seg selv - og blir en forførerisk babe i prosessen. Scenen fortryller småjenter og bekymrer foreldrene deres. Vis mer
Kommentar

Det finnes noen popkulturelle hundefløyter; noen signaler som opererer på en frekvens så høy at synserne ikke skjønner hva som skjer, men som sniker seg under huden og inn i underbevisstheten til et globalt kjernepublikum. Slik er det med «Frost», fjorårets store Disney-suksess, som har blitt den femte mest innbringende filmen i filmhistorien.

I forrige uke ble det kjent at historien om de to prinsessene Elsa og Anna får en oppfølger. Det er imidlertid vanskelig å se for seg at Disney skal kunne toppe «Frosts» senit: Elsas fremføring av «Let It Go», finne-meg-selv-hymnen som har avfødt noen hundre tusen hengivne coverversjoner. Foreldre snakker med forbløffelse om sangens hypnotiserende effekt på jenter ned i barnehagealder - og med et snev av uro om ett bestemt øyeblikk.

Elsa er født med ustyrlige magiske krefter som forvandler alt som kommer i hennes vei, til is. Hun isolerer seg og går med hansker for ikke å skade noen - til øyeblikket hun ikke klarer å holde dem inne lenger, og rømmer kongeriket for å bygge sin egen verden av is. «Jeg bryr meg ikke om hva de vil si», synger hun. «La stormen rase». Samtidig slår hun ut håroppsatsen og får, ved et trylleslag, ettersittende kjole med høy splitt. Gangen blir vuggende.

Budskapet er mektig: Det handler om å slutte å undertrykke seg selv og å være redd for de andre, om å akseptere det ved seg selv som er annerledes, ukontrollerbart og skremmende. Men scenen tigger om kritiske spørsmål: Hvorfor er denne prosessen så seksualisert? Den Elsa som omfavner sin annerledeshet, forvandles samtidig til legemliggjørelsen av et snevert skjønnhetsideal, det unge jenter føler de burde være. Hun blir sexy, forførerisk. Så klart ble det debatt.

Det er lett å forstå sukkene over at også denne prosessen handler om utseende. Samtidig er det en for enkel lesning. Ulikt de fleste filmheltinner som kaster brillene og får en makeover, pynter ikke Elsa seg for noen. Historien hennes er ikke en kjærlighetshistorie, ingen prins venter. Det handler bare om henne selv.

For «Frost» er også, indirekte, selvfølgelig, en historie om pubertet. Regissør Jennifer Lee har snakket åpent om at «Let It Go» handler om ikke å skamme seg over noe i seg selv, inkludert sin egen gryende seksualitet.

Elsa og Anna er over tenårene, men publikummet deres er yngre. For de av dem som er på vei gjennom de tidlige tenårenes tørketrommel, vil kampen for å forsone seg med nye og fremmede krefter i seg selv, føles nær. Slik sett handler ikke «Let It Go»-scenen så mye om press som om frihet, til å eie sin egen seksualitet og aktivt ta del i også den delen av verden.

Kanskje har verken filmskaperne eller Elsa full kontroll over uttrykkene de sender ut. «Frost» er ikke Disneys beste film.

Men det er deres klokeste og mest emosjonelt komplekse. Kanskje er det derfor verdens småjenter ser den og ser igjen noe av seg selv.