Feminisme anno 2007

FEMINISME: Vi har ikke full likestilling i Norge. Fortsatt hindres kvinner - både etniske norske og innvandrerkvinner - i å ha like livsmuligheter.

TIDLIGERE NESTLEDER i Rød Ungdom og styremedlem i Kvinnefronten, Hannah Helseth, mener i Dagbladet 23. mars at kritikken av norske feministers manglende støtte til medsøstre blant etniske minoriteter er meningsløs. Men hun sier ikke noe om hvorfor anklagene er meningsløse.Frp-formann Siv Jensen roser i et innlegg 24. mars kvinneaktivistene på 1970-tallet; «de som kjempet for likestilling og kvinner inn i arbeidslivet.» På grunn av dem, skriver Frp-formannen, har vi «kommet milevis lenger i utviklingen enn den tid.» Men hvorfor sier hun det, når hennes parti gjennom praktisk politikk vil føre likestillingen tilbake?

HANNAH HELSETH mener at det «ikke kan gjøres nok mot tvangsekteskap og omskjæring.» Men hun skisserer ingen forslag, bortsett fra dialog. Og dialog er viktig. Men av og til må vi stille oss spørsmålet: Hva skal vi ha dialog om? Etter vår mening finnes det områder hvor vi verken kan eller skal ha dialog. Overfor kvinneundertrykking, tvangsekteskap, æresdrap og omskjæring er vårt utgangspunkt nulltoleranse, og nulltoleranse er vårt endepunkt. Helseth viser til en viktig forskningsrapport levert av Bredal og Skjerven fra Universitetet i Oslo i februar i år. Rapporten «Tvangsekteskap i hjelpeapparatet» som ble skrevet på bestilling fra Barne- og familiedepartementet viser at kompetansen i hjelpeapparatet må styrkes. Denne oppfatningen deler vi.Rapporten skriver at «det er urovekkende indikasjon på hvor lite systemet fanger opp. Dels handler det om at mange ikke ber om hjelp, dels at de ikke blir sett.» Dette er en skandale for samfunnet generelt og for de det angår spesielt. Hjelpeapparatet må styrkes. Slik bedres de «myke» og avgjørende tiltakene. Men i tillegg må vi sette inn «harde» tiltak som sikrer jenter og gutter beskyttelse gjennom lovgivning og straff.Helseth skriver at «de fleste innvandrermenn heller ikke [er] mørkemenn med middelalderholdninger». Det er vi enig i. Men det finnes dessverre kulturelle føringer som noen innvandrermenn lar seg styre av. Føringer vi ikke kan akseptere i moderne samfunn. Akkurat som vi har kjempet mot «mørkemenn» blant etniske norske i årtier, ja århundrer, må vi erkjenne at det finnes «mørkemenn» blant innvandrere også.

DET ER ET FAKTUM at noen etniske grupperinger er uforholdsmessig tungt representert på krisesentre, blant de som blir tvangsgiftet eller utsatt for beinhard justis for å bevare familiens ære. Det er sterke indisier på at disse gruppenes utøvelse av undertrykking er kulturelt fundert og ikke bare fundert på misforstått «machofakter».Det betyr at når bakgrunn for undertrykking ikke er individuelt basert, men kulturelt og kollektivt, må tiltak mot undertrykking også settes inn overfor kulturer og kollektiver som viderefører tradisjoner som er uakseptable i Norge. Ja, uakseptable alle steder. Det finnes ingen aksept for å undertrykke mennesker eller bedrive frihetsberøvelse. Helseth har rett i at problemet med seksuell trakassering og overgrep i høyeste grad også utøves av gutter med etnisk norsk bakgrunn. Og det skal vi bekjempe med målrettede «myke» og «harde» tiltak. Men tiltakene må altså justeres etter det som kan forårsake undertrykking. Trakassering og undertrykking med utgangspunkt i kulturell praksis må derfor også møtes ved at vi avviser slike såkalte «kulturelle» handlinger. Og det er det som er poenget.

FRPS FORMANN Siv Jensen skriver et godt innlegg i lørdagens avis. Problemet er bare at hennes parti aldri har vært opptatt av likestilling i praktisk politikk. Hun serverer tomme ord. Hadde formann Jensen ment litt av det hun skrev, vil hun ha fått partiet sitt til å gå imot kontantstøtten som alene bidrar til at mange kvinner, etnisk norske og innvandrere, ikke får seg utdanning, jobb, lærer norsk eller blir økonomisk uavhengig. Frp kunne ha støttet Arbeiderpartiforslag som ville ha bedret likestillingen, men de går i mot. For eksempel går Frp i mot kvotering, mot å innføre kortidsbarnehage for barn med innvandrerbakgrunn og mot å støtte språkopplæring for innvandrere generelt og for kvinner spesielt. Og partiet vil legge ned likestillings- og diskrimineringsombudet. Frp stemmer stort sett ned alt som kan støtte opp under en bedre integrering av innvandrere i det norske samfunn. Dette kan ikke bety annet enn at Siv Jensen ikke ønsker at innvandrere skal lære norsk, få jobb og integrere seg i Norge. Frp-formannen vil at mennesker skal klare seg selv. Frp mener åpenbart at samfunnet ikke har en rolle å spille for å fremme tiltak for å bedre for eksempel likestillingen. Det kan ikke bety annet enn at Siv Jensen vil at mange innvandrerkvinner skal holdes i lukkede miljøer på siden av det norske samfunn.

LANDETS STØRSTE opposisjonsparti vil svekke velferds- og arbeidslivssystemer som store deler av verden ser opp til; for eksempel kommunal barnehageutbygging og arbeidsmiljøloven. Kvinners inntog i arbeidslivet har vært avgjørende for å gi kvinner råderett over eget liv og økonomisk selvstendighet. Frps politikk vil reversere kvinners reelle yrkesdeltakelse ved å øke ulikhetene mellom menn og kvinner.I Norge har vi klare verdier som skal håndheves strengt: Alle har rett til å si sin mening, ta den utdanning og få den jobb de vil. Alle skal kunne gifte seg av kjærlighet og ikke minst bestemme over egen kropp. Dette er universelle krav. Og krav som skal gjelde overalt. Den enkelte har rett til å forme sine egne liv. Derfor må vi kjempe for at innvandrerkvinner lærer norsk, tar utdanning, blir økonomisk selvstendige og deltar i samfunnslivet på sine egne premisser.Målet må være å frigjøre undertrykte kvinner og likestille alle i Norge. Og denne kampen må være kompromissløs.