- Feminismen er mitt liv

MOLDE (Dagbladet): - Hvor gammel er du? Du ser ut som om du er 16. Hvorfor har avisa sendt en som er så ung? - Jeg er 26. Gjør det noe? - Hvordan kan du som er så ung skrive noe om feminisme?

Så sitter vi der. Marilyn French smilende, men uhyre skeptisk. Stemmen tynn, som resultat av en kreftoperasjon i halsen. Jeg, omtrent en meter lavere og ti år yngre enn normalt. Kremt, kremt.

Marilyn French er 63 år. Den siste boka hennes, «En tid i helvete», er beretningen om hvordan hun, mot alle odds, overlevde en intens kamp mot kreft i spiserøret. Boka er først og fremst en personlig beretning: Udyktige leger får sitt pass påskrevet, dyktige får ros, gode venner får varme ord - de som sviktet får også høre det. Enkelte kritikere fryktet at forfatteren av «Kvinner», «Det blødende hjerte» og «Krigen mot kvinnene» hadde forlatt den feministiske saken til fordel for en forfølgelse av problemer i det helt personlige.

Fortsatt politisk

- Det er fortsatt en masse problemer, selv om de bare er en fjerdedel av hva de pleide å være. For å kunne skrive noe om feminisme i dag, må du kjenne til historien, sier French. Det er akkurat som James Joyce skriver i Ulysses: «Historien er et mareritt som jeg ønsker å våkne opp fra.» Likevel mener jeg at vi ikke kan glemme historien. Først når folk forstår hvor gammelt hatet til kvinnene er, kan man begynne å endre på forholdene. Alle stater har brukt sine lover og regler til å diskriminere kvinner.

Mannen og forplantningen

- Hva tror du dette hatet springer ut fra?

- Det er nærmere 400000 år gammelt. De første menneskene visste ikke at mannen hadde noen rolle i forplantningen. Mennene følte seg ubrukelige, og de måtte finne opp en grunn til å eksistere. Derfor fant de opp alle disse ego-greiene: prestisje, makt og vold. Når man, for omtrent 10000 år siden, forsto at også mannen hadde en rolle i forplantningen, kunne man ha droppet ego-greiene, og vendt tilbake til å ha lik verdi. Men det gjorde man ikke. Det ble bare verre.

- Hva tror du løsningen på dette kan være?

- Mennene må virkelig innse at de har en rolle å spille, at også de er viktige. Da trenger de ikke lenger å undertrykke kvinner. Mange menn har endret seg mye i så henseende. Men dessverre ikke menn i viktige posisjoner. Menn må innse at det er andre verdier som er viktige: spise godt, ha nære relasjoner, leve godt. Ikke penger og makt.

Om «Fittstim»-feminismen

I Norge og Sverige har vi i det siste halve året hatt en ny feminismedebatt, der unge kvinner har tatt opp igjen ordet «feminisme», samtidig som de nekter for at det dreier seg om en politisk kamp. Da forfatterne av den norske «Fittstim»-boka «Rå Tekst» ble intervjuet i Dagsavisen tidligere i år, hevdet de at en feministisk kampsak var å spise kake om morgenen. Det politiske innholdet er nesten helt borte, eller skjøvet til side.

- Er det mulig med en ikke-politisk feminisme?

- Nei. En person er alltid politisk. Alt du gjør, fra hvilken bil du kjører, til maten du spiser, har moralske konsekvenser. Dermed har det også politiske implikasjoner. Jeg har ikke så mye greie på denne nye skandinaviske debatten du forteller om, men på meg virker det som om de forsøker å fristille seg fra gamle forestillinger og fordommer om hva feminisme er. De vil være feminister, men de vil ikke at noen skal bli sinte på dem. De vil være feminister, men de vil ikke at guttene ikke skal like dem. Fordommene om feminister er mange, vet du. Men feminister er ikke fordomsfulle. Hvis du kommer inn i et rom med feminister, vil du bli tatt godt imot, selv om du er annerledes. Vi dømmer ikke utfra formelle kriterier, men utfra hvordan man er.

- Du var litt streng mot meg, på grunn av alderen min.

- Det er fordi jeg er vant til amerikanske ungdommer. De vet ingenting. Derfor regner jeg ikke med at unge mennesker vet noe om historie og feminisme.

Feministisk luft

- Trenger litteraturen å ha en sak, å være politisk engasjert?

- Nei, absolutt ikke.

- Dine bøker er det.

- Ja. Jeg kan ikke annet. Feminisme er mer enn en religion for meg. Det er mitt liv, selve luften jeg puster.

MARILYN FRENCH på Bjørnson-festivalen i Molde.