DEBATT

Debatt: samværsrett

Feminismen svikter barna

Nærmere 50.000 barn treffer ikke pappaen sin på en vanlig måned. Det bekymret ingen feministiske kvinneorganisasjoner i høringen om endringer i barneloven. 

RETT TIL SAMVÆR: - Barn og deres fedre må også ha rett på et familieforhold etter et samlivsbrudd, akkurat som barn og deres mødre, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix
RETT TIL SAMVÆR: - Barn og deres fedre må også ha rett på et familieforhold etter et samlivsbrudd, akkurat som barn og deres mødre, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Jeg ble en gang fortalt at feminisme var arbeid for lik fordeling av makt. Burde ikke dette i så fall gjenspeiles i feministers oppfatning av omsorgsrollene etter et samlivsbrudd?

Camilla Fossum Pettersens bok «Samværssabotasje» har åpnet for debatt rundt problemene ved det norske systemet. Sentralt i kampen for barnas rett til begge foreldre er å ha et likeverdig utgangspunkt, også etter samlivsbrudd. Øystein Stene kritiserte feminismen for ikke å inkludere fedrene som havner i denne situasjonen.

Linn Stalsberg vil gjerne forsvare feminismen. I stedet for å erkjenne at samværsabotasje er et problem, bagatelliserer hun det ved å skrive «en og annen dame nekter samvær». Hun trekker også frem en studie fra Sverige, hvor det hevdes at kvinner generelt ikke nekter samvær, men derimot bekymrer seg for fedres manglende interesse. Altså legger hun ansvaret over på fedrene. En norsk studie viste derimot at 35 % av fedre som ikke så barna sine på en måned ble nektet av mor. 8 % ønsket ikke, eller ble nektet av ny partner.

Æren for «at menn nå tar for gitt at de også skal ha omsorgen, ansvaret, og nærheten i barnas liv,» gir Stalsberg til kvinnekampen. Hun skriver også «Det er jo nettopp feminister, mer enn noen andre, som har utfordret og fremdeles utfordrer konservative kjønnsroller, blant annet om moren som best egnet til barnepass…» Men har feminister i noen særlig grad jobbet for fedres omsorgsrolle etter et samlivsbrudd?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer