Feminismens overdrevne kroppsfokus

Elleve prosent av befolkningen påstår de er feminister. Om flere skal bli med på laget, må vi snakke om mer enn kropp og sex.

KROPPSKAMP: «Kampen mot skjønnhetstyranniet er viktig, men kanskje er det enorme fokuset på kropp et spor som gjør utseende viktigere en det strengt tatt er?» Bildet er fra 1993, og viser den kontroversielle H&M-modellen Anna Nicole Smith. Foto: NTB Scanpix
KROPPSKAMP: «Kampen mot skjønnhetstyranniet er viktig, men kanskje er det enorme fokuset på kropp et spor som gjør utseende viktigere en det strengt tatt er?» Bildet er fra 1993, og viser den kontroversielle H&M-modellen Anna Nicole Smith. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Kvinnedagen har i sin over hundre år lange historie hatt varierende popularitet: Fra over en million kvinner i gatene i Europa på den første markeringen i 1911, rundt 3000 i hvert av de to togene i Oslo i 1980, til å stabilisere seg på et par tusen på landsbasis de senere årene. I år ligger togene rundt om i landet an til å få et større oppmøte enn på lenge på grunn av den opphetede debatten rundt reservasjonsrett for fastleger som ikke vil henvise til abort. Årets hovedparole i Oslo, «Forsvar abortloven - nei til reservasjonsrett!», engasjerer mange. En ny giv rundt kvinnedagen er en god anledning til å se på hvor feminismen står i dag.

Feminismen er en ullen bevegelse som ikke kan måles i parti- eller organisasjonstilhørighet. Kvinnesaksorganisasjonene har påfallende lave medlemstall, men det er konsensus for å regne feminismen som mer eller mindre summen av dem som kaller seg feminister. Hvor mange er så det? Manifest Tidsskrift har fått tilgang til en undersøkelse Norstat har gjort for produksjonsselskapet Funkenhauser, om andelen av befolkningen som kaller seg feminist fordelt på kjønn, landsdel, partier og utdanningsnivå (resultatene fra undersøkelsen er vist nederst på siden, red.anm.). Feministene utgjør elleve prosent av befolkningen: fire prosent for menn, og 19 prosent for kvinner. En av fem kvinner er altså feminister etter eget utsagn. Om det er mye eller lite, kommer an på hvordan man tolker tallene. Det er mulig å argumentere for at feminismen er, og må være, en radikal bevegelse for omfordeling av makt, og at det aldri vil være bare populært. Andre vil definere feminismen mye bredere, og tenke at i hvert fall så godt som alle damer og en del menn ville kalle seg det.'

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer