DEBATT

Debatt: Distriktsopprør

Feminister bør juble over distriktsopprøret

Vi trenger ikke flere fornærmelser, vi trenger politisk handling.

PÅ LANDSMØTET: Ada Johanna Arnstad, leder i Senterungdommen, på Senterpartiets landsmøte på Hamar tidligere i år. Ola Borten Moe og Anne Beathe Tvinnereim, som har skrevet innlegget sammen med Arnstad, applauderer. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
PÅ LANDSMØTET: Ada Johanna Arnstad, leder i Senterungdommen, på Senterpartiets landsmøte på Hamar tidligere i år. Ola Borten Moe og Anne Beathe Tvinnereim, som har skrevet innlegget sammen med Arnstad, applauderer. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Aksel Braanen Sterri stiller spørsmålet «Er bygdefolket en del av framtida?». Etter en rekke fornærmelser mot folk på bygda i Norge, avsluttes innlegget med en utstrakt hånd: «Det vi trenger er en fortelling om fremtidens Norge hvor distriktene spiller en helt nødvendig rolle som netto bidragsytere til nasjonens verdier.»

Vi kan forsikre Sterri om at vi ikke trenger en ny fortelling, men politikere og premissleverandører som faktisk lytter til vår fortelling. Vi trenger ikke flere fornærmelser, vi trenger politisk handling.

Braanen Sterri forklarer distriktsopprøret med at folk på bygda står for verdier som «…kan se ut til å være spesielt rettet mot feminister, antirasister, miljøvernere…» og så videre. Av påstander er det mye å ta tak i, men som to bygdefeminister spør vi: når ble kampen for kvinners grunnleggende rettigheter mindre feministisk fordi den skjer i distriktene?

Har vi lært noe av det siste halvåret, er det at distriktsopprøret drives av kvinner som kjemper for sine rettigheter. Som de «bygdeveitjene» vi er, har vi sjelden vær stoltere feminister enn når vi sto, ropte og sang i bunad på Eidsvolds plass i vår. Sammen med resten av bunadsgeriljaen kjempet vi for kvinners grunnleggende rett til trygg fødsel i Norge i 2019. Noen i sentralmakta har sett på et kart og bestemt hvor lang tid en kvinne skal bruke på veer, smerte, frykt og fødsel. De som kjemper for kvinners rettigheter vet bedre. De vet at dette er et ekte feministisk distriktsopprør.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer