Feministisk nedlatenhet

Islamske feminister slåss en kamp på flere fronter: mot patriarkalske muslimske menn så vel som «vestlige» sekulære feminister med nedlatende holdninger, skriver Sindre Bangstad.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

FLERE NORSKE MEDIER har de senere årene omtalt fenomenet islamsk feminisme . Omtalen har særlig vært knyttet til to kongresser om islamsk feminisme i Barcelona i 2005 og 2006. Denne kronikken tar sikte på kort å skissere bakgrunnen for den islamske feminisme, og å utforske hvilke muligheter og begrensninger som ligger i de feministiske tilnærminger som går under tilnavnet islamsk feminisme.Moderne «vestlig» feminisme har i all hovedsak vært sekulær. Med «sekulær» forstås det ganske enkelt at forståelsene som ligger til grunn ikke primært er forankret i religiøse livssyn. Det grunnleggende problemet som oppstår i møtet mellom «vestlig» sekulær feminisme og kvinner i andre deler av verden er at sistnevnte ofte ikke deler de sekulære feminismers grunnleggende analyse av den undertrykkelse kvinner verden over utsatt for, og heller ikke har den samme tilnærmingen til kampen for kvinners rettigheter. Det er faktisk bare i USA og Europa man kan snakke om sekularisering i betydningen av samfunnsmessige omveltninger som innebærer at religiøse overbevisninger taper sin kraft på samfunnsmessig og individuelt nivå. Problemet er særskilt akutt fordi «vestlige» sekulære feminister ofte ser på kvinners stilling i den såkalte «muslimske verden» som spesielt tilbakestående, og på islam som religion som en sentral og motiverende faktor i forklaringen av dette. For mange «vestlige» sekulære feminister synes det å fremstå som en trosartikkel at muslimske kvinner må «kaste av seg religionens åk» for å oppnå like rettigheter med menn. Mange «vestlige» sekulære feminister utviser en betydelig arroganse i forhold til praktiserende muslimske kvinner, en arroganse som ofte er basert på en forestilling om at sekulære feminismer representerer et normativt ideal som alle andre bør etterstrebe. I globaliseringens tidsalder innebærer dette kritiske utfordringer i arbeidet for å etablere globale allianser mot kvinneundertrykkelse.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer