GIR ALTERNATIVER: «Å bruke feminisme som verktøy kan være veldig nyttig for menn som ikke bare ønsker å være familieforsørger, steike biffen og være han kisen som skifter dekkene på bilen», skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
GIR ALTERNATIVER: «Å bruke feminisme som verktøy kan være veldig nyttig for menn som ikke bare ønsker å være familieforsørger, steike biffen og være han kisen som skifter dekkene på bilen», skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB ScanpixVis mer

Feministisk verktøykasse

KRONIKKSERIE: Feminisme er et redskap for å bli bedre kjent med seg selv, sine partnere og samfunnet vi lever i. Derfor bør menn også bruke det.

Feminisme betyr ikke det samme som det en gang gjorde. Men det handler fortsatt om fordeling av makt. Og i motsetning til hva mange tror, handler det også om menns rettigheter. Skeptikere av det feministiske prosjektet sier gjerne at «vi har det bra nok» i Norge nå. At vi burde heller fokusere på andre land der kvinnene behandles ille og ikke er i nærheten av å ha de samme rettighetene som oss.

Heldigvis går det an å ha to tanker i hodet samtidig, det er ikke noen motsetning og være opptatt av internasjonal solidaritet og å fortsatt stille spørsmål om hvorfor det fortsatt er slik at damer fortsatt gjør mest husarbeid. I år feirer vi at det er hundre år siden vi fikk stemmerett. Hundre år er egentlig ikke så lenge.

Feminisme har historisk sett betydd kamp for stemmerett, abortkamp og kamp for retten til prevensjon. Dette er de store sakene som er konkrete og lette å få øye på som de fleste kan enes om (nå i ettertid) var viktige kjernesaker. I dag finnes for eksempel arbeidet mot voldtekt og for likelønn som konkrete saker. Verre og vanskeligere blir det når man skal snakke om strukturer, glasstaket og holdninger og hvordan de skal endres. Hvorfor er det menn som ifølge statistikken styrer verden og sitter med makten?

Skeptikere av det feministiske prosjektet tror gjerne at feminisme handler om «at kvinnen er bedre enn mannen». Feminisme kommer opprinnelig fra det latinske ordet femina som betyr kvinne. Og jo visst, feminisme handler fortsatt om kvinneundertrykking, kvinnesak og kvinnefrigjøring som det alltid har gjort. Likevel er det helt nødvendig for likestillingsprosjektet at også menn finner sin plass. I feminismebegrepet ligger også en vilje til å søke et mer rettferdig samfunn for alle, uansett bakgrunn, klasse og seksuell orientering.

Forfatteren VIRGINIA WOOLF var i hele forfatterskapet opptatt av kvinners rettigheter og hennes forfatterskap blir gjerne lest feministisk. Men heller ikke hun hadde problemfritt forhold til ordet feminisme. Teksten «Tre Guineas» ble i fjor høst oversatt til norsk for første gang av Merete Alfsen. Teksten er et fiktivt brev der en middelklassemann skriver et brev til en kvinne og spør om krig er en maskulin verdi og synet på pasifisme. Hun som svarer har blitt sett på som et talerør for Woolf selv. Her kan det, ganske overraskende, se ut som om Woolf mener at ordet feminist har en uheldig ordlyd:

«Hva passer bedre enn å avskaffe et gammelt ord, et forkastelig og dårlig ord som har gjort stor skade i sin tid, og som nå er foreldet? Ordet det siktes til, er «feminist». Det betyr, ifølge ordboka, «en som kjemper for kvinners rettigheter». siden den eneste rettigheten, retten til å tjene sitt levebrød, er vunnet, har ordet ikke lenger noen betydning. Og et ord uten betydning er et dødt ord, et dårlig ord.» Woolf skriver at om man bare utsletter ordet «feminist» så vil luften bli renset; og hva ser vi i den klare luften? Menn og kvinner som arbeider sammen for samme sak.»

Jeg har aldri syntes feminisme er et dårlig ord som må utslettes. Selv om jeg ofte må forsvare begrepet, presisere hva det betyr, insistere og forklare at det handler om å inkludere menn, ikke ekskludere dem. Kanskje vi burde hatt et mer inkluderende ord, kjønnsrettferdighet for eksempel, siden det finnes en del myter og fordommer mot feminister. I Sverige, som alltid har føltes litt mer på hugget når det gjelder feminisme enn Norge, brukes kjønnsmaktordningen stadig mer. Samtidig tror jeg det er vanskelig å finne et ord som også rommer de historiske kampene og som er like raust og mulig å fylle med ulik mening.

De SEINESTE ÅRA har det kommet personer og nettsider som kaller seg maskulinister. De er for eksempel bekymret for far sin rolle som forelder, og at mor blir prioritert høyere og de tror at kvinner krever mer makt over barna. Deres bekymringsmeldinger er imidlertid ikke maskulinisme, men rører ved viktige temaer innen det som er feminisme i våre dager.

De fleste som kaller seg feminister er for en mer rettferdig fordeling av lønnsarbeid, husarbeid og omsorg. Ikke bare å heve lønn og status for såkalte feminine yrker som sykepleier og omsorgsarbeid, men også gjøre det lettere for far å kunne tørre å gå til arbeidsgiveren og si at han faktisk har lyst til å være hjemme med ungene sine. Feminisme har ikke bare vært det mest effektive virkemidlet for at kvinner i Norge stadig nærmer seg sosial, politisk og økonomisk likestilling. Det har også vært et virkemiddel for at mannsrollen har utviklet seg og åpnet for større personlig frihet. Dette er noe menn bør være seg bevisst og aktivt ta i bruk for å få kontroll over hverdagen.

Feminisme handler ikke bare om kvinner som kjemper for rettigheter, men som Woolf skriver om «menn og kvinner» som jobber for samme sak. Ordet har forandret innhold og mening. Og det kommer aldri til å være sånn at «nå har vi nok likestilling». Det ligger også i ordet; det kan aldri bli nok likhet. For det feministiske prosjektet er et bevegelig mål som trolig aldri vil komme til noen målstrek. Like rettigheter må forsvarer og argumenteres for gang på gang. Det trengs nye argument for nye grupper og situasjoner.

Fortsatt er det for eksempel slik at vi snakker mer om hun som blir voldtatt enn de som voldtar. De aller fleste menn voldtar ikke. For at vi skal slippe overskrifter om voldtektsbølger når det går mot vår hvert eneste år, er det viktig at nettopp menn snakker om dette. Til andre menn. Dette kan ikke være en politisk sak kvinner alene må kjempe. Det bør være menn sin kamp å stå opp mot det stigmaet andre voldtektsmenn påfører deres halvdel av befolkningen slik som kvinner har måtte kjempe sine egne kamper. Alle menn som en sein natt har merket seg at kvinnen foran ham på veien synes å frykte hans nærvær har kjent på dette stigmaet. Det er ikke bare kvinnene som bør kjempe om å ta natta tilbake.

Feminisme er en kamp for utvidelsen av menneskets muligheter til å finne en form de trives i. Feminismens frammarsj har ført til et større spekter av mannlige modeller, en økt aksept for andre måter å framføre sitt kjønnede vesen på enn de tradisjonelle formene fra 1950-tallet. Det er feil om det bare er kvinner som aktivt tenker over disse spørsmålene, for vi har forskjellige biologiske forutsetninger og forskjellige erfaringer. Derfor er det viktig at også menn er med i samtalen og kampen om hva en mann og en kvinne er. Ikke for å låse disse størrelsene inn i ferdig uttenkte kategorier, men for å sørge for at alle sider ved mennesket blir husket på. Slik blir feminisme et frigjøringsprosjekt for både kvinner og menn. Kjønn skal ikke være en hindring når det gjelder grunnleggende livsvilkår.

Men det er (dessverre) ikke slik at alle er feminister, bare man slutter å frykte selve ordet. Det finnes menn som tjener mye på at damer tjener lite, og det skjer ikke at folk gir fra seg makt og penger for å utjevne forskjeller frivillig. Selv om både kvinner og menn har mye å tjene på en bedre fordeling av makt, finnes det fortsatt andre som tjener godt på at det er ubalanse i denne kjønnsmaktordningen.

Feminister vil fordele både ansvar og makt i samfunnet likere, slik at det vil komme flere folk til gode. Både innenfor sosiale og økonomiske områder. Dessuten åpner feministisk tankegods opp for flere måter å menneske på og gir en større personlig frihet. Sett i lys av den suksesshistorien det norske likestillingsprosjektet faktisk er, så er det åpenbart at det lønner seg både samfunnsøkonomisk og familieøkonomisk.

Å bruke feminisme som verktøy kan være veldig nyttig for menn som ikke bare ønsker å være familieforsørger, steike biffen og være han kisen som skifter dekkene på bilen, men ha like rettigheter og ansvar, overfor barna, kjærligheten, arbeidet, huset og maten.

(Takk til Magne Juuhl, Erlend Vågane, Ståle Holgersen og Kristoffer Jul-Larsen som har fortalt meg om hvorfor det er helt selvsagt å være feminist.)

KRONIKKFORFATTER: Charlotte Myrbråten
KRONIKKFORFATTER: Charlotte Myrbråten Vis mer